Miljøpolitikk og engasjementet har lenge berørt og engasjert ledere, politikere og organisasjoner i de siste 50 årene. Utfordringen har mange ganger vært å få et folkelig engasjement og at enkeltindivider tar et personlig ansvar. Men nå skjer det noe, og ironisk nok kanskje på grunn av en som ikke kjemper for miljøet, president Donald Trump.
Miljøledelse og statsledere rundt om i verden og i USA spriker om dagen. Nyvalgte president Macron går ut på sosiale medier og ber amerikanerne komme til Frankrike når Trump nå velger å trekke seg fra Parisavtalen for å være med Frankrike å lede an i den tekniske miljørevolusjonen. Ledende politikere i delstatene i USA gir klar beskjed og øker trykket på miljøarbeidet. Kanskje har vi aldri stått sterkere sammen på verdens miljødag 5. juni som vi gjør nå.
Er det vi nå ser et folkelige engasjementet som endelig tar fart på alvor? Når folk føler at lederne svikter på å redde verden, går man sammen og blir bevisst sitt ansvar. Er det nå den reelle miljørevolusjonen faktisk starter, ironisk nok, på grunn av Donald Trump og hans beslutning å trekke seg fra Parisavtalen.
I hvert hjem starter kanskje tankene nå: Hvilket drivstoff skal min neste bil ha, kan jeg sette solceller på taket, hvordan kan jeg kaste mindre mat, hva er miljømerket i butikken som jeg bør velge, hva skal jeg lage eller reparere selv, kan jeg velge kollektivt isteden for bil, kan jeg velge busselskaper som bruker miljøvennlig drivstoff, finnes det alternative materialer når jeg bygger hus, hvor kan jeg levere elektrisk utstyr til gjenbruk, hva er klærne produsert av, hvordan kan jeg kompostere, hvordan lærer jeg mine barn å ikke kaste ting i naturen, kan jeg gå inn i en bilpool isteden for å eie bil selv, hvor kan jeg så blomsterenger for bier og humler, kan jeg arrangere byttekveld med venner isteden for å kjøpe nytt, ta med en bærbar grill isteden for engangsgrill, slukker jeg lys og stenger av tv og trekker ut ladere, finnes det matvarer uten plastemballasje som jeg kan velge, velger å ta med handlenett til butikken og så videre.
Tomrommet på den internasjonale arenaen som USA etterlater seg, er det mange land og stater som står klare til å fylle. Men tomrommet fylles nå av det viktigste; engasjerte individer som velger å ta personlig ansvar når ledelsen svikter.
Magdalena Lindtvedt
Fylkesleder Vestfold Venstre
Kari-Lise Rørvik
2. kandidat stortingsvalget