Dette har Venstre, og kanskje især jeg, veldig mye å si om.
Først vil jeg si at Sandnes-skolen har noen helt fantastiske elever. Det må vi ikke glemme. Dette er den menneskelige kapitalen, sammen med de ansatte som jobbe i skolen. Og forresten, jeg vil si at vi har veldig få lærere i Sandnes-skolen. Heldigvis har vi enormt mange pedagoger – menneskeutviklere, relasjonskunstnere og vintage-arbeidere – i Sandnes-skolen, og de er kvaliteten i skolen. Det er kvaliteten vi skal måle, og finne ut hvordan pedagogene kan få gjøre jobben sin enda bedre og få enda bedre rammer og skape enda bedre kvalitet. Den kvaliteten skapes i relasjon med andre mennesker, i møte med elevene, og det er vi politikere som vedtar rammene. Det går an å få til gode relasjoner med knappe rammer, men – du verden – det koster når det står på.
Ser vi dette sammen med at Sandnes-skolen over lenger tid har vært med på flere satsinger, tærer dette på integriteten til pedagogene. De ønsker å være der magien oppstår; de ønsker å gjøre jobben sin. De ønsker å være i klasserommet for å være til stede blant og skape gode, konstruktive relasjoner med barn og ungdom. Arbeid – nennsomt arbeid – som tar tid. Når signalet fra posisjonen er at det skal kuttes i rammene for å gjøre denne jobben, er det neimen ikke greit å være pedagog. Fokuset skal spres på altfor mye, altfor mye annet enn pedagogikk. Kort sagt: Her blir det mindre tid til kvalitetsarbeid.
Kvalitet i skolen måles ikke bare fra år til år. Vi kan måle kvaliteten på jobben som har blitt gjort med årets tiendeklassinger ii ungdomsskolen først om fem, ti, femten år. Det som kommer fram i kvalitetsmeldinga om deres resultater er momentane kvantiteter som kommer fram der fordi de måler kun resultatene nå og ikke hva de slår ut som senere. De sier også lite og ingenting om dem som mennesker.
Når det gjelder fravær, har jeg nevnt satsinger og at altfor mye som skjer på én gang. Enda et problem er at det snakkes stort sett bare om krav til yrkesgruppa pedagoger. Hva med å begynne å snakke om hva vi faktisk skal gjøre for dem og lytte til hva de har ønska over tid? Det gjøres det kanskje litt lite av.
Så hva kan vi politikere gjøre? Jo, vi kan legge til rette for at pedagogene kan få bruke tida si på det de aller helst vil gjøre: Være til stede med og blant elevene! Da ivaretar vi integriteten deres, da ivaretar vi den viktigste kvalitetsfaktoren i opplæringa.
Og til alle som fornekter det: Lærertetthet har stor påvirkning på elevenes prestasjoner. Ja, en kan få gode resultat med lav lærertetthet, men ifølge John Hattie sin massive forskning, er altså relasjonen mellom pedagog og elev den viktigste enkeltfaktoren for læring. Det betyr at gruppestørrelse har ei betydning, for det er nå en gang lettere å se et menneske i ei lita gruppe enn å se et menneske i ei gruppe på 30-40 stykker. Det er derfor særdeles beklagelig at kommunens økonomi er gjør det vanskelig for skolene våre å unngå å måtte danne store klasser. Kommunens økonomi forvaltes altså på en måte som gjør det vanskeligere for pedagogene å se den enkelte elev, altså å utvikle den viktigste enkeltfaktoren for læring – relasjonen. Økonomien forvaltes altså slik at pedagogene opplever at de får mindre tid til å gjøre den jobben de genuint ønsker å gjøre, og dermed blir en faktor som bidrar til økt fravær. Det hjelper heller ikke på at pedagogene må bruke tid på styrka skriftlig tilbakemelding i barneskolene, noe Hatties forskning fastslår at har veldig liten effekt på elevenes læring og utvikling. Vi må gi pedagogene tida tilbake slik at de kan drive med pedagogikk, slik at de kan bruke tida si blant elevene og jobba med relasjonen – som altså er den viktigste enkeltfaktoren for læring.
Venstre er også bekymra for utviklinga for de praktisk-estetiske fagene. Vi fikk gjennomslag for at skulle være en del av kvalitetsmeldinga, selv om det vi får er en tilstandsrapport mer enn ei kvalitetsmelding. Uansett skisseres det at rombruken ikke er så bra som den burde ha vært. Vi ser også at kompetansen blant pedagogene i praktisk-estetiske fag på de laveste trinnene burde vært høyere. Dette er kvalitetsutfordringer i Sandnes-skolen. Utfordringer vi må ta på alvor, fordi alle fag er like viktige fordi alle deler av hele mennesket er like viktige.
Posisjonen sier de er imponert av det som skjer i Sandnes-skolen. Det som er det imponerende, er at pedagogene våre får til mye med såpass lite og at de klarer å løfte tungt til tross for at forholdene tilsier at de ikke skal det.
Husk forresten at det går an å gjøre en sykt bra kamp der du taper 1-0 og du kan gjøre en dårlig kamp der du vinner 3-0.
Se derfor på kvaliteten bak resultatene.