Hvorfor Venstre?

Hva i all verden er det som får meg til å holde fast på Venstre nå når den politiske debatten dreier seg om Erna eller Jonas? Er det fordi jeg har lært at man skal være snill med de små og svake?

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**

Politikk dreier seg om hva slags samfunn vi ønsker. Jeg liker ikke det samfunnet som har vokst frem i Norge i min levetid. Jeg møter det daglig i min jobb som advokat. Et samfunn der kontroll og rapportering har blitt stadig mer gjennomgripende. Der samarbeid om de gode løsninger viker for konflikter om hvem som har rett. Regler har blitt så altomfattende, detaljerte og gjennomgripende. Regelutøvere som er mer opptatt av ikke å gjøre feil, ikke å bryte regler, forskrifter, rundskriv enn å spørre: Hva var nå egentlig formålet med regelen? Formålet forsvinner i regeljungelen.

Tror du at dette blir grunnleggende forskjellig enten vi får Erna eller Jonas? Alt for mange livsområder er styrt av mangel på tillit, behov for kontroll. Se på skolen for eksempel. Under Ap-ledelse har vi fått en teoritung skole med omfattende regler for kontroll av det læreren driver med. Hva gjør en borgelig styrt regjering med dette? Med påtrykk nettopp fra Venstre er det satt i gang et lærerløft. Men ellers svært lite, annet enn å snakke om øket kompetanse hos elevene og målstyring for å oppnå det. Det trekker i samme retning – øket rapportering, øket kontroll, øket byråkrati og øket bruk av ressursene for å gjennomføre alt dette. Forskjellig ideologi, men samme praktiske resultat. Lærerløftet er ikke tilstrekkelig uten omfattende strukturendringer som innebærer tillit til den som skal gjøre jobben, læreren, den som kan formidling som fag. Det bygger også ansvar.

Enten vi ender med Erna eller Jonas får vi nok de kjente diskusjoner om en skatteregel bidrar til utjevning av forskjeller eller ei – og hvem som har bidratt sterkest til de forskjellene som er i dag. Kan du gi svaret på hvem som har rett? Ellers er Erna og Jonas stort sett enige i de sakene der jeg er uenig: miljøvern, asylpolitikk, store strukturspørsmål, og underlig nok i mange flere skattespørsmål enn de er villig til å snakke om. Det siste skal jeg skrive om en annen gang.

Med små unntak tror jeg ikke på kvalitative endring enten vi har Jonas eller Erna; med mindre andre stemmer også kommer tydelig til orde. Jeg ønsker et samfunn bygget på tillit på alle nivåer. Så får vi heller reagere når den enkelte ikke viser seg den tilliten verdig.

Derfor holder jeg meg fremdeles Venstre. Hvis du ikke vil ha kvalitative endringer, stemmer du på Erna eller Jonas eller blir sittende i din sofa og klage over alt som er galt.

Bjørn Brodwall

Sørum Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**