Klimadiskusjonen handler ofte mye om transport og oljenæring. Det er lett å glemme at byggsektoren er en stor bidragsyter til klimagassutslippene. Samtidig er byggsektoren Norges nest største fastlandsnæring og svært viktig for sysselsetning og innovasjon. Byggsektoren må derfor spille en sentral rolle i det grønne skiftet – og da snakker vi om blant annet materialbruk, lokal energiproduksjon og landskapsarkitektur.
Valg av byggematerialer har stor betydning for hvor bærekraftig byggsektoren er. I dag dominerer stål og betong både i boligbygging, i utforming av næringsbygg og offentlige bygg som skoler og idrettshaller. Norge har derimot lang erfaring med bruk av tre i bygg. Dette er en tradisjon å være stolt av, og å utvikle videre. Land som Sveits, Østerrike og Tyskland har utviklet en avansert, framtidsrettet, bærekraftig og innovativ næring innen trebaserte modulbygg. Industrialisert trebyggeri brukes både som bolighus, men også som blokker, broer og f.eks idrettshaller. Bruken av trekonstruksjoner kan redusere byggetiden vesentlig, men minst like viktig er det at tre kan erstatte betong og stål som krever store mengder energi å produsere. Økt bruk av tre kan dermed være et vesentlig bidrag til å redusere utslipp ved å framstille stål og betong, og gir langtidslagring av karbon i trevirket.
I tillegg kommer de potensielle helseeffektene ved bruk av tre. Bolighus bygges i dag med til dels omfattende bruk av potensielt miljø- og helseskadelige stoffer. Sunne hus er viktig for miljøet, helse og trivsel. Venstre har de siste budsjettforlikene sikret finansiering av tusenvis av nye studentboliger. Og innen nettopp dette området har bruk av tre har «tatt av». Nå føres det opp massivtreblokker for studenter på Kringsjå, Moholt, Pentagon og Halden. Rask og effektiv byggetid med god bokvalitet – og uten høye kostnader.
I tillegg til å arbeide for mer bruk at tre, er det viktig med økt gjenbruk av materialer, og at materialene som brukes har høy kvalitet og lang levetid. Også her bør offentlig sektor gå foran som en stor og viktig utbygger. Vi mener også at byggsektoren i langt sterkere grad må basere seg på å produsere og levere lokalt produsert energi. Framtidas bygninger bør produsere sin egen energi og kunne levere overskudd til andre. Det er derfor viktig å stimulere til energiproduserende bygg og legge til rette for at private husholdninger kan levere strøm på nett. For offentlige bygg betyr det for eksempel at takflater bør utnyttes, bl.a. til energiproduksjon.
Grønn by og stedsutvikling handler ikke bare om bygninger og infrastruktur, men også om natur, landskap og jord. Særlig i pressområder ser vi at verdifulle naturverdier blir brukt til å bygge veier, næringsbygg og boliger. Verdifulle naturverdier blir satt opp mot nærings- og energiinteresser og forsvinner som følge av til dels kortsiktige prioriteringer. En god arealpolitikk sørger for at god matjord brukes til nettopp å produsere mat, tar vare på friområder og møteplasser som strandsoner, elvefar og marka. Landskapsverdier må ha en sterk plass i arealforvaltningen.
Venstre vil jobbe på lag med byggenæringen for å bidra til at byggsektoren blir et lokomotiv i det grønne skiftet. Vi tror det er mange aktører i bransjen, og mange forbrukere som gjerne vil bidra til et slikt skifte. Da må politikere og offentlige myndigheter bidra med å legge forholdene best mulig til rette. Målet må være at det skal være langt lettere å bidra til en bærekraftig og framtidsrettet utbygging. Det skal være enkelt og lønnsomt å ta grønne valg.
Kronikken er skrevet av Marit Meyer og er publisert i regionavisene i Akershus.