Det å usynliggjøre samiske stedsnavn er det samme som å usynliggjøre det samiske folk. Carola Karl Urvik, gruppeleder for Venstre i Vefsn
Ordfører!
Jeg ble veldig glad at vi fikk denne saken så raskt på bordet etter at jeg stilte spørsmål om skilting på samisk i februar. Saksfremlegget og forslagene til vedtak er ryddig og godt utarbeidet av administrasjonen. Når det gjelder behandlingen av saken i utvalgene savner jeg at forslaget ble sendt videre til utvalg for likestilling, integrering og mangfold for uttalelse. Jeg regner med at det var en glipp, og at slike saker havner der i fremtiden.
For øvrig har jeg lyst å nevne at Steigen kommune nettopp har vedtatt å skilte på samisk. Det var historielaget i Steigen som ønsket en sak, noe som gledet ordføreren Asle Schrøder fra Senterparti. Han sa det var for øvrig lite politisk initiativ til å fremme det samiske.
Derfor er jeg veldig glad i dag at vi i Vefsn faktisk får en politisk behandling pga. et politisk initiativ. Men når det er sagt, så ble jeg ganske forundret over innstillingen fra Kultur- og samfunnsutvalget. Elva Vefsna er et nøkkelelement i Vefsnsamfunnet, og derfor stiller jeg meg uforstående til utvalgets forslag om at nettopp et av nøkkelelementene i saken utgår. Vefsna blir ellers brukt i all slags sammenhenger, og i særdeleshet i forbindelse med laksefiske, for å markedsføre Mosjøen. Er ikke det nettopp en av oppgavene i et Kultur- og samfunnsutvalg å se på det som er en del av vår kultur i kommunen, og ivareta den?
Vi vet helt sikkert at elva Vefsna har betegnelsen Vaapsten-jeanoe – ”Vefsn-storelva”. Dette navnet er godkjent og registrert, kan leses i vedlegget til saken, og det er ikke opp til kommunestyre å avgjøre om navnet er rett eller ikke. Det er helt meningsløst å stryke punkt 2, med mindre man ikke ønsker samiske skilt i det hele tatt. Et naturnavn som peker seg ut, og som det i særlig grad kunne være riktig å skilte, på både norsk og sørsamisk. Eksempelvis er alle elvene i Tyskland og Sverige skiltet når man krysser de, også de små. Det syns jeg er veldig bra, og jeg har lurt på lenge hvorfor ikke det er slik i Norge, med noen få unntak som eksempelet der E6 krysser Namsen.
En ting er at Statens vegvesen ikke er interessert i å etablere en praksis med å skilte elvenavn, men det er vi som bestemmer, og vegvesen vil da rette seg etter vårt vedtak. Vegvesen har nå for øvrig feiet for egen dør. For to måneder siden, den 14.3.2017 hadde NRK Sapmi et oppslag om at Vegvesenet bryter loven. De har brutt regelverket i flere tiår ved å unnlate å skilte på samisk. En av konsekvensen er at den samiske tilknytningen har blitt borte – og dette er de facto fornorskningspolitikk.
– Det er utrolig viktig å synliggjøre at det finnes samisk befolkning i området, og at man får aksept for det. Et steg i riktig retning er å skilte på samisk sier samtetingsråd Lars Filip Paulsen. Statens vegvesen på sin side innrømmer at de ikke har fulgt opp lovens bokstav og hensikt. Samisk er faktisk et offisielt språk i Norge, likestilt med norsk.
Nå beklager Vegvesenet og vil skilte landet rundt. I en e-post til NRK innrømmer de at de har hatt feil praksis over svært mange år i forhold til å skilte på samisk. Vegvesenet hadde overlatt avgjørelsen til kommunene om stedene skulle skiltes, som førte til at svært få steder fikk samiske skilt.
Trondsen i Statens Vegvesen ber kommunene nå om hjelp for å finne ut hvilke steder som skal skiltes, og det er nettopp det vi behandler i dag.
Kulturdepartementet sier at det er ulovlig å ikke bruke samiske navn på skilt. Likevel fikk bare en liten brøkdel av skiltene i nordnorske byer samiske navn. Nå har nettopp vi i Vefsn muligheten til å følge opp det Statens vegvesen ber om.
Det å usynliggjøre samiske stedsnavn er det samme som å usynliggjøre det samiske folk. I 1886 ble det foreslått at alle samiske stedsnavnene skulle fornorskes. Formalisert og vedtatt ble dette i 1905. Bortsett fra at det gav opphav for til dels latterlige navnekonstruksjoner, som den kanskje mest kjente: ”Hjemmeluft” i Alta, så har denne praksisen selvsagt ført til en neglisjering av det samiske folk.
Det bor faktisk samer også i vår kommune. Sørsamer har lang tilstedeværelse i Mosjøen og omegn. Forsiktige anslag sier at hver 28. vefsning har samisk opphav i en eller annen form. Faktisk har vi for første gang i år et sørsamisk valgkrets til Samtetingsvalget i Vefsn. I en periode hadde vi også et musikkband i Mosjøen som heter Mussere. Visste dere det? Og hvorfor tror dere de hadde kallet seg Mussere? Fordi de ville vise lokal samisk tilhørighet. Et av bandmedlemmene tok etternavnet fra sin farmor og er veldig stolt at sin samiske tilhørighet. Rund 1720, altså for 300 år siden, ble det opprettet en sameskole i Mosjøen, som noen år etterpå ble flyttet til Hattfjelldal. Jeg synes vi alle har grunn til å være stolt av vår samiske tilknytning, det er en helt avgjørende del av vår felles historie.
En annen ting er også verdt å merke seg: Mosjøen er byen ikke bare for Vefsn, men for alle i Grane og Hattfjelldal. Hvis de sier de skal til byen, så mener de Mosjøen. Vi vet at det bor atskillig mange flere samer der enn i Vefsn. Dermed ville også disse føle seg enda mer velkommen og inkludert når de kommer til byen sin. Og det er jo ikke slik at de egentlig trenger skilt for å finne frem til byen, men det har noe å gjøre med at vi endelig forholder oss til våre forpliktelser overfor det samiske folk.
Det betyr mye at det skiltes tospråklig. Skilting synliggjør en kulturskatt og vil være med på å øke kunnskapsnivået hos mange. Akkurat som vi nå nettopp så reinflytting på TV og plutselig er det ikke måte på hvor populær reindriftsutøverne og deres kultur er. Så det er jo selvsagt spennende også med tanker på turisme, men det kan ikke være slik at vi fremhever samisk kultur for å lage et mønsterbilde fra den norske urbefolkningen, men ikke følger opp våre forpliktelser.
Vi har en lang og mørk fornorskningshistorie i landet vårt, og det er på tide å gjøre opp for det, blant annet i form av skilting. Rådmannens forslag er nettopp en del av dette oppgjøret, og alle fire punkt som er foreslått er helt uproblematisk. Det forslåes å sette opp skilt det man har et registrert navn, og der forslåes for øvrig at kommunen tar opp navnesaken når det gjelder Mosjøen.
ILO-konvensjonen nr. 169, retten til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, forplikter oss faktisk til å treffe tiltak for å støtte opp om dette arbeidet. Å bevare sin egen kultur handler nettopp også om å bevare et språkområdet til et språk som er klassifisert som alvorlig truet av UNESCO. Derfor ber jeg kommunestyret om å støtte opp om rådmannens forslag til vedtak som er godt utarbeidet. Det vil bevise at man har tatt på alvor at Norge er grunnlagt på territoriet til to folkeslag slik HM Kongen uttrykte i 1997 i sin tale til Sametinget, og at man har forstått § 108 i grunnloven.
Sameparagrafen fastlegger en rettslig – i tillegg til en politisk og moralsk – forpliktelse for den norske stat overfor samene. Et av hovedhensynene bak bestemmelsen var å gjøre godt igjen gammel urett overfor samene. Tidligere tiders assimileringspolitikk skal være borte for godt. Den fastslår samtidig at myndighetene i fremtiden må treffe de tiltak som er nødvendig for at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal sikres og få utviklingsmuligheter.
Det har vi mulighet til i dag. Når Arbeiderparti nå foreslår at alle punkt bortsett fra punkt 1 faller bort, og at det skal settes ned en komite, er jeg forledet til å komme med en liten digresjon: Piet Hein sa en gang: ”Da fanden ville at intet skulle skjer, satte han ned den første komité”.
Men jeg syns jo faktisk at forslaget fra Ap er et godt forslag, jeg hadde bare ønsket meg at forslaget kom som et tilleggsforslag til de andre fire punkt. Tror det hadde blitt enda mer konstruktiv, fordi det både fører til en bedre forankring i det samiske miljø, og vi vil nok få frem flere navn. Hvis forslaget blir et tilleggsforslag kan man si at vi er på en måte i gang med skilting av elva, samtidig som vi får en bredere vurdering når det gjelder andre steder. Så jeg tar opp rådmannens forslag til vedtak, og håper vi får Arbeiderparti sitt forslag som et tilleggsforslag.
For øvrig foreslår jeg at forslaget presiseres når det gjelder formuleringen ”fra det samiske miljø”. Her skulle det sikkert har stått ”representanter fra Helgeland sameforening og Samisk kultursenter”.
Carola Karl Urvik, gruppeleder Vefsn Venstre
Link til dagens kommunestyremøte, samiske skilt sak 37/17
Kommunestyret