Opprydning langs strender bidrar til å sikre dyrelivet, både i havet og på land. For mange ble hvalen på Sotra med 30 plastposer i magen en sterk påminner om hvilken trussel plast utgjør for dyrelivet. Det er på tide å ta et skikkelig grep mot forsøplingen.
Vi mener vi både må sørge for å fjerne søppelet som allerede i dag er på avveie, samtidig som vi jobber for mer gjenbruk, gjenvinning og bedre avfallshåndtering. Mye av søppelet i havet er plast som ikke er nedbrytbar og som inneholder miljøfarlige stoffer. Det betyr at det er nødvendig både å rydde opp i eksisterende forsøpling av havet, redusere forbruket av plast og stimulere til økt bruk av bioplast og resirkulert plast.
Som forbrukere har vi stor innvirkning på forsøplingen gjennom vårt forbruksmønster. Vi lever i et samfunn med et høyt forbruk av varer med kort levetid. Det er et betydelig problem i seg selv. Vi har tro på en politikk som stimulerer til utvikling av produkter med lengre levetid, blant annet ved økt satsing på offisiell miljømerking.
Dersom avfall som hovedregel gjenbrukes, resirkuleres og til slutt energigjenvinnes har vi lagt grunnlaget for en bærekraftig sirkulærøkonomi som også ivaretar dyrelivet. Samtidig må vi løse den pågående søppelkrisen. Det flyter store søppelberg i verdenshavene. De er groteske manifestasjoner av det vi ser i miniatyr langs våre egne strender. Vi tror Norge kan bidra med viktig marin kompetanse til å utvikle metoder for å hente opp søppel fra havbunnen, slik at det kan bli resirkulert.
Vi tror mange vil bidra i arbeidet mot forsøpling. I Venstre har vi tro på å gi skatte- og avgiftslettelser på det vi vil ha mer av, og avgiftsbelegge det vi vil ha mindre av. Derfor tror vi at en plastavgift for all plast som ikke er bioplast eller er resirkulert kan bidra til å snu utviklingen. Vi tror at gjennom å øke flaskepanten og å innføre flere pante- og returordninger for varer og emballasje så fremmer vi mer resirkulering. De mange – både private og foreninger – som gjør en viktig innsats på for eksempel strandryddeaksjoner bør kunne levere plasten til resirkulering.
Mikroplast er en særlig utfordring for livet i havet og er langt vanskeligere å håndtere. Gjennom forbud mot mikroplast i blant annet kroppspleieprodukter, tror vi bransjen selv vil finne nye løsninger på hva produktene skal framstilles av. Dersom vi starter en utfasing av bruken av gummigranulat i kunstgressbaner, bidrar vi til å fremme bruken av blant annet kork isteden.
Vi tror de aller fleste av oss er motiverte og villige til å bidra til å snu utviklingen. Det vi trenger nå er politisk handlekraft. Det er nødvendig å utvikle og ta i bruk ny teknologi for opprensing og rydding av plast i havet. Venstre vil øke støtten til rydding av strender og å fiske avfall fra havoverflaten, og øke bevilgningene til forskning rundt marin forsøpling. Vi ønsker også en ordning for innmelding av tapt fiskeredskap, en egen merke- og panteordning for utstyr i havbruk- og fiskrinæringa og å utvikle en marin renovasjonstjeneste. Med politisk handlekraft, tror vi det nytter.
Dette innlegget er skrevet av Marit Meyer og Solveig Schytz, og er publisert i regionavisene i Akershus