Det har i flere medier foregått en debatt vedrørende utforming, bevaring og utvikling av arkitekturen og det offentlige rommet som omgir oss. I den forbindelse hadde Nøtterøy Venstres Joachim Bræk Poppe-Holmdahl følgende kommentar som sto å lese i Tønsbergs Blad 10. april 2017.
Med sans for god arkitektur.
En god arkitekt bør være i stand til å skape både harmoni og variasjon, uten å ty til banale triks for å få oppmerksomhet. Kunnskapen om hvordan vi kan bygge både hyggelig, vakkert og funksjonelt er noe vi har hatt i århundrer. Disse prinsippene er gode å bruke, selv i moderne bygninger.
Både monotoni og tilfeldig kaos er ekstreme ytterpunkter som ikke skaper god arkitektur. I den ene enden er liten variasjon og i den andre for mye. Mellom disse er strukturert variasjon. Dette er noe som appellerer til vårt behov for balanse og harmoni. Om vi vil skape miljøer som appellerer til menneskene som skal oppholde seg der, må vi skape rom som balanserer mellom det monotone og kaos.
Hva er pent?
Flere hevder at det ikke finnes regler for hva som er vakkert. De vil påstå at skjønnhet og harmoni er noe rent subjektivt. Om vi tenker etter, vil vi se at dette ikke nødvendigvis er noen sannhet.
De fleste av oss vil kunne være enige om at det finnes både vellykkede og mindre vellykkede måter å kombinere materialer, farger og former på. Akkurat som vi finner både gode og dårlige måter å kombinere toner, dufter og smaker på. Kokker kan lage oppskrifter med vellykkede smakskombinasjoner, nettopp fordi de har erfaring med hva som passer sammen, og bygger videre på det. Musikere kan skape harmonisk musikk, fordi de bygger videre på erfaringer, nedarvet gjennom generasjoner.
Hva er godt?
De fleste av oss vil høre en dissonans eller om en tone er falsk, og vi foretrekker musikk basert på klassiske musikalske skalaer og harmoniske akkorder.
Vi kjenner det når det ikke lukter godt i et rom vi kommer inn i, eller om en matrett ikke er som den skal. Slik er det også innen arkitekturen. Noe i oss reagerer når det er feil; når omgivelsene ikke er harmoniske.
Vi spiser ikke det samme hver dag, om vi kan velge. Vi fyller ikke middagstallerken med ting som ikke passer sammen. Vi fyller den heller ikke kun med sterkt krydder. Vi setter den sammen av ingredienser som passer med hverandre, og piffer det opp med krydderier vi liker. Likeledes er det når vi skal velge musikk. Vi velger det vi liker, vi får nye preferanser, og over tid vil alle ha variasjon. Da kan vi føle oss vel, fordi det skaper en harmoni og appeller til sansene våre.
Hvorfor skal vi forholde oss annerledes når vi skal utforme det offentlige rom? Vi må våge å sette krav om god arkitektur, og til arkitektene som skal utforme den.
Hva synes vi?
Vi trenger ikke være utdannet kokk for å kunne mene noe om mat. Vi trenger ikke være utdannet musiker for å kunne mene noe om musikk. Og vi trenger ikke være arkitekter for å kunne mene noe om arkitektur.
Vi må bare bruke sansene våre.