Betalte tre milliarder for Havfisk – fisker kvoter verd seks milliarder

Da Lerøy kjøpte Havfisk og Norway Seafoods betalte de knapt 3,2 milliarder for selskapene. På kjøpet fikk de kvoter som vil bli verd seks milliarder kroner om pliktene fjernes.

Som en del av kjøpet av Havfisk fikk Lerøy dermed tilgang til å fiske 11 % av den norske hvitfisk-kvoten, som tilsvarer rundt 30 trålkvote-enheter.

Bokført til 779 millioner
Professor Torbjørn Trondsen ved Norges fiskerihøyskole mener ifølge Dagens Næringsliv at prisen i dag er minst 200 millioner kroner per kvote. Om man bruker dette verdi-anslaget, vil kvote-verdien bare hos Lerøy øke til seks milliarder kroner dersom pliktsystemet oppheves. Når jeg sjekker balansen til Havfisk, fremgår det at kvotene der er verdsatt til 779 millioner kroner internt i selskapet.

Det er rimelig å tenke at pris-differansen mellom reell verdi og bokført verdi er å betrakte som kostnaden knyttet til pliktsystemet.

Fiskeriminister Per Sandberg forsøker å selge inn til befolkningen at denne kostnaden for selskapene er null kroner. Derfor vil han gjerne gi bort trålkvotene for 100 millioner kroner, som i denne sammenheng godt kan betraktes som knapper og glansbilder eller ”fjottpenger”, som Vestvågøy-ordføreren kalte det.

99 prosent rabatt
Hvis hver kvote i realiteten prises til 200 millioner kroner er kostnaden for de knapt 50 pliktbelagte trålkvotene i dag rundt 10 milliarder kroner. Å kreve 100 millioner kroner for denne eiendelen er det samme som å gi den bort eller selge folkets eiendom med 99 prosent rabatt.

For den jevne mann og kvinne oppleves det intuitivt som ganske urimelig at så store kvote-verdier ved et pennestrøk bare kan flyttes til et selskap uten tilstrekkelig kompensasjon. I alle fall så lenge kvotene opprinnelig skulle betales ved en plikt som så langt ikke er oppfylt. Det oppleves bare som at selskapene tviholder på og nekter å lever tilbake en eiendel de ikke har betalt for.

Da Lerøy kjøpte Havfisk og Norway Seafoods hadde de to selskapene bokførte verdier for 3,2 milliarder kroner. For dette betalte Lerøy altså 3,2 milliarder kroner. De har med andre ord betalt ca. en krone for hver krone av bokførte verdier i de to selskapene.

Enorme realverdier
Det de har fått for pengene er da:

• 10 trålere hvorav 9 er aktive og en er i bestilling
• 12 fabrikker inkludert tomter og landområder i Norge og Danmark
• Fem mottaksanlegg i Norge
• En organisasjon på drøyt 1100 mennesker som i 2015 leverte en samlet omsetning på 3,1 milliarder kroner og et resultat på 135 millioner kroner.

Ved å overta disse eiendelene er Lerøy i dag trolig landets ubestridt største selger av hvit fisk, landets desidert største trålreder og en formidabel eiendomsbesitter både i Norge og Danmark.

Det man som politiker da trenger å spørre fiskeriministeren, er om det fremstår som rimelig at Lerøy for denne summen også har overtatt kvoterettigheter med en reell verdi på seks milliarder kroner. De 100 millionene ministeren vil kreve for kvotene er mindre en overskuddet i Havfisk i 2015 alene.

Industridød
Da industrien fikk dispensasjon for å høste fisken med trålere, var forutsetningen av fisken skulle fersk til lands. Slik ønsket politikerne den gang å sikre optimal verdiskapning i land-industrien. Trålrederiene tjener imidlertid mer på å fryse fisken til sjøs og sende det til andre mottak enn de som disponerer kvotene. Fiskeriministeren har selv påpekt at resultatet av denne unnlatelsessynden har vært en omfattende industridød i fiskeindustrien i nord.

Fiskeindustrien i nord har med andre ord betalt den kostnaden som ministeren mener at trålrederne nå skal slippe unna. Folk i lokalsamfunnene rundt oss opplever dette som urimelig, uanstendig ja endatil uredelig eller uærlig. Noen kaller dette et ran på høylys dag.

Folket eier fisken
Vi i Venstre står fast på at kvotene eies av det norske folk. Dette prinsippet er urokkelig. Å være fiskeriminister er et tillitsverv gitt av det norske folk for å forvalte fiskeriressursene til beste for folket. Fiskeriministeren vet, som oss andre, at fersk fisk omsettes for 30 % høyere verdi enn frossenfisk i markedet. Skal landet øke verdiskapningen på fisken i fremtiden, bør den derfor fortrinnsvis landes fersk. Folk har problemer med å forstå at ministeren velger en annen løsning enn det som synes å tjene tjener folket og landet best i denne saken.

Venstre har derfor programfestet at vi er imot at kvotene kan overlates til redere som unnlater å overholde de betingelsene som følger med rettigheten til å høste av felleskapets eiendom. Pliktene det her er snakk om må derfor overholdes, slik at samfunnene i nord får tilgang på ferskt råstoff og den verdiskapningen som følger med den. I motsatt fall må trålselskapene levere kvotene tilbake til fellesskapet.

Økonomiske størrelser fra Havfisk og Norway Seafoods før salget til Lerøy

Eiendeler overtatt av Lerøy ved kjøpet av Havfisk og Norway Seafoods

Under er en presentasjon fremlagt av Lerøy som viser hvor mange eiendommer Lerøy fikk for kjøpesummen av Havfisk/ Norway Seafoods:

Rolf G Zimmermann
Leder i Vestvågøy Venstre
Fiskeriøkonom og siviløkonom

[email protected]

Klikk for flere nyheter