Venstre lanserer Lærerløftet 2.0

Representantforslaget ble fremmet i Stortinget onsdag, og inneholder en rekke punkter som skal gjøre det mer attraktivt å bli lærer – og som skal trekke flere til yrket. Grande, Nybø og Rotevatn foreslår blant annet høyere lønn, sertifisering av yrkestittelen, etter- og videreutdanning i flere fag, og flere karriereveier.

Dagens utfordring er at vi ikke har nok lærere.

Mange av forslagene står i Venstres nye stortingsvalgprogram for 2017-2021, som ble vedtatt på landsmøtet helgen 31. mars-2. april. Nybø, som for tiden er fungerende leder i stortingets utdanningskomité, forteller om bakgrunnen for initiativet:

– Lærerne er noen av de viktigste folkene vi har i Norge. De former livene til barna våre i nesten like stor grad som familien. For Venstre har det alltid vært viktig å satse på denne yrkesgruppen, og det skal vi også gjøre neste stortingsperiode. Dagens utfordring er at vi ikke har nok lærere. Fortsetter vi som i dag, vil vi mangle nesten 4000 lærere i 2020.

Kompetanseheving gjennomført – nå skal det lønne seg

Nybø viser til det store lærerløftet som allerede er gjennomført i løpet av de siste fire årene, og som er grunnen til at Venstre nå foreslår versjon «2.0»:

Det skal lønne seg å velge en av landets viktigste jobber

– Vi har fått til enormt mye denne stortingsperioden. Vi gikk til valg på å gjøre lærerutdanningen til en mastergrad, og på å heve kompetansen til dem som allerede er i klasserommene. Det har vi klart. Nå er oppgaven å sørge for at lærernes anseelse øker tilsvarende. Det skal lønne seg å velge et av landets viktigste jobber, og ta masteren som kreves. Vi vil at lærerne skal tjene mer.

Like muligheter

Det var Venstre som innførte folkeskolen i 1889. Siden den gang har det vært et overordnet mål å gi alle barn best mulig utdanning, og dermed like muligheter, uansett hvem de er eller hvor de kommer fra.

– Vi vet at læreren er den avgjørende faktoren både for elevenes skoleresultater og trivsel. Høy kompetanse hos lærerne er den beste måten å sikre alle barn like muligheter på. Slik kan vi sørge for at barna får den gode skolen de fortjener, understreker Nybø.

Høy kompetanse hos lærerne er den beste måten å sikre alle barn like muligheter på

Flere må få lyst til å bli lærere

For å få flere til å søke lærerutdanning, må yrket gjøres mer attraktivt, mener forslagsstillerne:

– Vi må få flere til å få lyst til å bli lærere. Det er den beste måten å rekruttere på, og det er derfor vi ønsker dette statusløftet. Foruten høyere lønn, må den kompetansen lærerne nå har speiles i en slags sertifiseringsordning – slik at bare de som har lærerutdannelse kan kalle seg lærere. Slik er det jo med mange andre yrker som krever lang utdannelse – lege, advokat eller ingeniør, for eksempel.

De konkrete forslagene i Lærerløftet 2.0 er som følger:

1. Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak for økt rekruttering til læreryrket, inkludert gjennomføringsmål for kvalifiseringsstipend, tiltak for å rekruttere flere lærere fra andre yrker, for å beholde lærere som er i skolen i dag og for å rekruttere lærerutdannede i andre yrker tilbake til arbeid i skolen.
2. Stortinget ber regjeringen om i samarbeid med berørte parter å utarbeide en plan for utvidelse av videreutdanningstilbudet for lærere, slik at blant annet samfunnsfag, KRLE og naturfag samt fag som kan heve kompetansen på IKT-pedagogikk, veiledning og spesialpedagogikk, kan bli et reelt tilbud for flere lærere, og som del av dette vurdere innfasing av kompetansekrav i relevante fag.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere å øke statens andel av kostnadene til videreutdanning, slik at læreren får full arbeidstidskompensasjon.
4. Stortinget ber regjeringen beskytte lærertittelen ved å innføre en sertifiseringsordning for lærere i samråd med berørte parter i skolesektoren, som skal sees i sammenheng med rett og plikt til kompetanseheving.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere alternative modeller for en rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere og legge fram en slik vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.
6. Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak for å legge til rette for utvikling av flere universitetsskoler.
7. Stortinget ber regjeringen som del av arbeidet med karriereveier innføre et nytt utdanningsnivå, «PhD-lærer», for ansatte i undervisningsstilling i skoleverket, som kan følges opp i avtaleverket mellom partene i arbeidslivet.
8. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan skolebyråkratiet kan reduseres med 25 pst. slik at læreren får mer tid til hver enkelt elev.
9. Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med en vurdering av hvordan staten kan bidra til at økte krav til lærerne reflekteres i lønnsnivået, og hvordan staten kan bidra til at videreutdanning og etterutdanning gir konkrete utslag i lønn.

Les hele forslaget her