Sjømatnæringen i Norge er både stor og viktig. Men den er også forskjellig fra område til område og fra sektor til sektor. Lakseoppdrett har for eksempel lite til felles med torskefisket langs kysten av Nord-Norge.
Skal vi lage god, treffsikker og næringsvennlig politikk, bør politikken inndeles i en del sektorer. Det kan sikkert være flere måter man kan dele politikken i sektorer, men den mest nærliggende er kanskje å skille mellom den delen av sjømatnæringen som driver med høsting av ressurser som vokser vilt i de frie vannmasser og den delen som driver med oppdrett av kultiverte organismer merder eller ande anlegg.
En slik inndeling er hensiktsmessig av flere grunner:
1) Oppdrettsbasert sjømat er satt sammen i en verdikjede med stor grad av vertikal integrering og samarbeid. Transaksjonskostnadene gjennom verdikjeden er lave og kapitalen allokeres ofte der investeringsbehovet finnes.
2) Fangstbasert sjømat er en del av en verdikjede som er meget fraksjonert og hvor det er liten grad av vertikal eller horisontal integrering. Transaksjonskostnadene i verdikjeden er store og kapital allokeres ikke alltid der det er behov for investeringer.
3) Fangsbasert sjømat har elementer av monopolbasert omsetning (salgslagene) som oppdrett ikke har.
4) Oppdrett inkluderer produksjonsaktivitet (avl, egg, yngel og smolt) som naturen selv håndterer i den fangstbaserte verdikjeden.
5) I fangstbasert sjømat er kvotene eid av fellesskapet og kan ikke omsettes fritt. I oppdrett kjøpes kvotene av staten og kan omsettes fritt. Kvote-systemene er med andre ord meget forskjellige.
6) Oppdrett er i dag organisert i mange relativt store selskaper. Fiskeri er fortsatt preget av svært mange små selskaper. Den minste flåten er i dag satt organisert som an lang rekke enkeltmannsforetak.
7) Oppdrett kultiverer fisk, mens fiskeri fanger villfisk.
Slike forskjeller byr på problemer når man skal innrette politikk som treffer alle. Det foreslås derfor at man i fremtiden deler sjømatnæringen i to områder og omtaler dem som henholdsvis ”Oppdrett” eller Havbruk”, mens fangst-delen av sjømatnæringen omtales som ”Fiskeri-næringen”.
Lofoten Venstre mener: Politikken til Venstre vil bli mer treffsikker i fremtiden innen sjømatsektoren dersom prtyiprogrammet tydelig deles i en del for oppdrett og en del for fiskeri, slik at det kan etableres forskjellig politikk for de to næringsområdene.
Rolf G. Zimmermann
Fiskeri- og siviløkonom
Tlf. 950 59 648