Forsiden til rapporten fra konsekvensutredningen til petroleumsvirksomhet i Barentshavet viser tydelig at dette er det samme som åpning av området.
Mange tror åpenbart at konsekvensutredning av oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja er en harmløs kunnskapsinnhenting og kan gjennomføres før havområdene åpnes for oljeindustrien. Dette er feil.
De som ønsker seg en konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten Vesterålen og Senja (LoVeSe), argumenterer ofte med at vi trenger mer kunnskap om havområdet. Det er lett å være enig i at man trenger mer kunnskap om livet i havet og hvilke skade oljeindustrien gjør. Men å tro at dette kan skje i en konsekvensutredning er dessverre en kortslutning.
To sider av samme sak
Om vi ser nærmere på hva en konsekvensutredning er i dokumentene til regjeringen og Olje- og energidepartementet, vil man se at dette er en del av en juridisk åpningsprosess.
Tittelen på rapporten for konsekvensutredningen for petroleumsvirksomhet i Barentshavet heter derfor ”Åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst”. Dette dokumentet bør levne liten tvil om at dette er to sider av samme sak.
Alle kan selv sjekke dette dokumentet på regjeringens hjemmeside, regjeringen.no.
Om vi sjekker samme sak på lovsiden lovdata.no finner man følgende formulering fra forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover:
”Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, tiltak kan gjennomføres.”
Her sies det igjen helt tydelig at formålet med konsekvensutredning dreier seg om forberedelser av tiltak og på hvilke vilkår de kan gjennomføres. Det er også viktig å merke seg at denne forskriften har et eget avsnitt for søknad om tiltak og ”planer for nasjonalparker og andre verneområder større enn 500 km², og andre verneområder større enn 250 km² dersom planene fører til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet”.
I slike saker er det Miljødirektoratet og ingen fiskerimyndighet som regnes som relevant fagmyndiget.
Stor motstand
Jeg vet at motstanden mot å slippe oljeindustrien til i fødestuen til verdens siste store torskestamme er stor i hele landet, og massiv i de berørte områdene fra Lofoten og nordover. Det er bra. Dette er en sak som alle politiske partier bør kunne stille seg bak.
Det er imidlertid betimelig å be velgere fra alle partier om å holde sine folkevalgte i ørene i denne saken. Noen politikere forsøker fortsatt å få en konsekvensutredning til å høres ut som en harmløs kunnskapsinnhenting, til tross for at dette er feil.
Slik politisk tåkeprat er sjarlatansk. Politikere som forsøker å lure gjennom en konsekvensutredning ved å late som om det er noe annet, bør kles av retorisk og stilles til veggs for sine falske argumenter.
Venstre nasjonalt er helt tydelig på at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal vernes mot oljevirksomheten i all fremtid. Venstre som samarbeidspart i regjeringen er den viktigste garantist for at dette kravet blir respektert.
Venstre i Vestvågøy vil jobbe hardt frem mot valget i 2017 for å sikre at Venstre fortsatt får de nødvendige stemmer til å sikre at Lofothavet fortsatt er fruktbart og at vi unngår kollaps i fiskebestandene på samme måte som på Vestlandet da oljenæringen kom.
I 2009 uttalte fisker Nils Myklebust følgende til Bladet Vesterålen:
”Når oljenæringa gjorde sin inntreden kom seismikken, og da forsvant fisken. Da måtte vi på leting. Vi fant den på ytterkanter, ja vi måtte helt vest for Shetland. Nå er det 20 år siden seien gytte i Nordsjøen.”
Venstre vil være garantist for et fruktbart og bærekraftig forvaltet hav og at vi unngår kollaps i fiskebestander som bivirkning av oljevirksomhet.
Rolf Zimmermann, leder i Vestvågøy Venstre
Rolf G. Zimmermann
Fiskeri- og siviløkonom
Tlf. 950 59 648