Vi må slutte å klamre oss til masten

Vår nye oljeminister hevder at olje fra Lofoten kan redde norsk industri. Fakta fra svært mange pålitelige kilder tegner imidlertid et bilde av en minister som klamrer seg til masten på en synkende oljeskute.

Ifølge det Internasjonale energibyrået (IEA) er det i dag påvist oljereserver til 50 års bruk på verdensbasis, dersom forbruket er som i dag. Det samme byrået hevder samtidig at oljealderen er på hell. Kanskje beveger den seg nå inn i sin avsluttende fase, noe som i bransjen gjerne omtales som som ”End Game” eller ”Burn-Out”.

For 2016 avga Statoil sitt første årsregnskap med tap. ”Gullalderen er over” skriver Ola Storeng i Aftenposten. Mye tyder på at han har rett.

Oljeforbruket vil ifølge IEA avta de nærmeste 25 årene. Gass og fornybare energikilder vil i økende grad ta over, før verden etterhvert blir helt elektrisk. Hvorfor blir det slik? Jo fordi den digitale verden trenger elektrisitet. Datamaskiner drives ikke av olje. Fremtidens biler forventes i økende grad også å være elektriske.

Oljen som enkelte tror finnes i området Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) utgjør beskjedne 0,077 prosent av verdens olje-reserver. Dette er musepiss i et endeløst oljehav, som vi vil ha mindre og mindre bruk for i fremtiden. Spørsmålet er om vi skal ofre fremtidens fornybare ressurser for å få tak i den.

Spør du oljeøkonomien Dieter Helm fra Oxford University om hva som skjer i oljenæringen nå, vil du få omtrent følgende svar: Verden oversvømmes av olje. Vi har mer enn nok av den, men vi har mindre og mindre bruk for den. Derfor blir den mindre og mindre verd. Oljeselskapene vet det, og de forsøker nå å kapitalisere på å selge så mye som de kan før oljen for alvor erstattes av annen energi. Han spår et såkalt ”Harvest-at-exit”-scenario i årene som kommer, der oljeselskapene vil forsøke å slå kloa i det de kan, og selge så mye som mulig mens oljen fortsatt er verd noe.

Oversatt til et mer folkelig språk: Oljeskuta er lekk. Oljeindustrien klamrer seg til masten på den synkende skuta og nekter å tenke nytt. I stedet for å gå i livbåtene og investere i ny teknologi vil de heller gå ned med begge hendene i den siste kakeboksen. De vil heller ha lommene fulle av penger enn en god plan for fremtiden.

En av landets viktigste fornybare ressurser legges nå i vektskåla når oljeselskapene gjør seg lekre for å slippe til i LoVeSe. Det fremstår mest av alt som en utrolig dårlig ide.

For å si som oljeøkonomien Dieter Helm fra Oxford: Det eneste som kan redde oljeselskapene er om de begynner å investere i ny energi. Mer av fortiden vil ikke redde fremtiden.

Venstre er optimist på vegne av fremtiden. Venstre tror det er smart å investere i fremtiden. Det oljeøkonomene kaller fremtidens ”Natural Capital”, kaller Venstre for ”Det grønne skiftet”.

I Venstre tror vi at norsk kompetanse fortsatt vil være viktig, selv om den brukes til å produsere noe annet enn olje. Vi tror det kan skapes flere og tryggere arbeidsplasser dersom vi investerer i bærekraftige og fremtidsrettede næringer.

Det er på høy tid vi begynner å planlegge hva vi skal gjøre etterhvert som oljen mister sin verdi. Fremtiden kommer, uansett om vi er forberedt eller ikke. I Venstre synes vi det er en god ide å være forberedt.