Innlegget kan også leses her: Fra en som ikke er forbannet hele tiden
I A-magasinet 16/02 fortelles det om opprørte folk i distriktene, og opprøret innledes på konditoriet på Rjukan. Inne i lokalet sitter det en gjeng i den vintermørke byen og finner feil med samfunnet de er en del av, og det er selvsagt sentralmakten i Oslo som utpekes som det store hinderet for vekst og utvikling i distriktene. Eller, det siste er vel en forskjønnelse fra min side; er man forbanna så er kanskje ikke vekst og utvikling det som kommer først opp i en samtale?
Selv bor jeg i denne kommunen der folk er så opprørte, men jeg opplever at jeg har det godt her! Selv om sykehuset ble nedlagt så opplever jeg det som trygt å bo her, at det er trygge og gode oppvekstvilkår for barna mine med masse lokale fritids- og kulturtilbud, og en enestående omliggende natur man kan oppleve og benytte seg av! Det som er leit er selvsagt at mange arbeidsplasser forsvant med nedleggelsen av sykehuset, og at folk føler seg maktesløse ovenfor slike beslutninger.
Så kan man spørre seg selv hvorfor folk føler seg maktesløse? Nedleggelsen av sykehuset ble styrt fra sentralt hold, etter at fylkeskommunen mistet ansvaret for det i 2002. Ansvaret ble flyttet fra distriktene til mer sentralt hold fordi man så at distriktene ble for små til å klare ansvaret. Var problemet da en for sterk stat eller for svake distrikter, eller begge deler?
Hva er da løsningen for å gjøre distriktene i stand til å forvalte flest mulig oppgaver lokalt og skape bedre handlingsrom for å gi grobunn til vekst og utvikling? Er det å si nei til kommune- og regionssammenslåinger, slik at man kan fraskrive seg mest mulig ansvar og håpe at man blir hørt fra sentralt hold når man vil noe?
Eller er løsningen å slå seg sammen for å bli sterkere og sørge for at man klarer å tilby og forvalte flest mulig tjenester på et lokalt nivå, slik at man kan være med på å utvikle sitt eget lokalsamfunn?
Små fagmiljøer er ikke gunstig for distriktene. Unge nyutdannede ønsker seg til store fagmiljøer for å videreutvikle egne ferdigheter; og siden mennesket er et sosialt vesen, også i distriktene; så er store fagmiljøer mer attraktivt sosialt sett også. Små fagmiljøer og små kommuner har dermed ofte en negativ og selvforsterkende effekt på befolkningsutviklingen i distriktene, mens store fagmiljøer trekker til seg flere mennesker og dermed et bedre grunnlag for vekst og utvikling.
På Gaustatoppen kan man med kikkert se omkring 1/6 av Norge på en klarværsdag fra Tinn kommune. Kanskje det er litt for lett for folk ute i distriktene å lete etter svar på lang avstand med kikkert? Kanskje man heller bør bruke speil, og se seg selv i det, når man skal finne løsninger fremover? Hva skjedde på vintermørke Rjukan når man tok i bruk speil og satte i gang med et positivt målrettet tiltak? Jo, Sola kom til den vintermørke byen!
Marius Netten Skeie
Lokallagsleder for Venstre
Innlegg i Aftenposten 26.02.2017