Uttalelse fra Vestvågøy Venstre
Bruken av kjemikalier til bekjempelse av lakselus i oppdrett har vokst eksponentielt de seneste årene. Lusemidlene påvirker forplantningen til lakselus og andre skalldyr. Uten kunnskap om hvordan dette påvirker økosystemet rundt merdene, pøser vi i dag tonnevis med slike kjemikalier ut i vannet langs kysten vår. Miljødirektoratet har gjentatte ganger advart om miljøkonsekvensene.
Bruken av kjemikalier til bekjempelse av lakselus i oppdrett har kommet ut av kontroll. Mellom 2008 og 2015 økte bruken av slike kjemiske midler fra 218 kilo til 43.000 tonn ifølge Folkehelseinstituttet. Dette er en økning på skremmende 200.000 prosent. Veksten er med andre ord eksponentiell og tyder på at det mangler begrensninger i bruken av slike kjemikalier.
Samtidig har Miljødirektoratet i en årrekke varslet om miljøkonsekvensene av bruken av slike midler. Allerede i 2011 ropte direktoratet varsko om dette emnet og varslet om mulige alvorlig skade på andre krepsdyr. Vi vet at noen krepsdyr blir sterile eller slutter å forplante seg når de eksponeres for lakselusmidler. Men vi mangler kunnskap om hvor mange arter som påvirkes og hvilke effekt dette har på økosystemet langs kysten vår.
I 2011 ble det brukt rundt 3.200 tonn med kjemikalier mot lakselus i norsk oppdrett. I 2015 var tallet 43.300 tonn, altså 13 ganger høyere. Statistikken under viser hvordan bruken av kjemikalier til bekjempelse av lakselus har økt de siste 15 årene. Tallene er hentet fra det norske Folkehelseinstituttet (fhi.no).
I 2015 skrev Miljødirektoratet igjen om det de betrakter som en ”Alvorlig økning i bruk av lakselusmidler”. Den gang skrev de følgende på sin nettside (miljodirektoratet.no):
” For store utslipp av enkelte lakselusmidler kan være skadelig for andre krepsdyr som lever i nærheten av oppdrettsanleggene. Dette kan få store konsekvenser for økosystemene i fjordene våre.”
Dette skjer til tross for at oppdrettsnæringen lenge har kunne velge andre måter å håndtere dette problemet. Teknologien for oppdrett av laks i lukkede anlegg har eksistert like lenge som dette har vært et problem. Næringen velger med andre ord bort gode løsninger fordi politikken i Norge så langt har tillatt denne miljøkatastrofen i å fortsette i sin eskalering.
Bilder fra oppdrettsanlegg viser nå at laks får betydelige beiteskader av lakselusen. Bildet under er hentet fra Intrafish og viser en laks hvor lusen har spist seg helt inn til beinet på fisken. Til behandling av dette brukes det kjemikalier som etser på fisken.
Dette viser at lakselusproblemene nå også er et betydelig dyrevelferds-problem.
Venstre mener det er på tide at politikken endres slik at man får hindret at miljøkatastrofen lakselus får fortsette og at laksenæringen samtidig får kontroll på dyrevelferds-situasjonen. Siden det finnes tilgjengelig teknologi som kan løse problemer med lakselus, rømming og bakteriell smitte mellom anlegg, mener Venstre at det nå må stilles krav om at problemene løses permanent.
Venstre ønsker derfor et forbud mot bruk av alle kjemiske lakselusmidler, og at det settes en klar tidsramme for når bruken av slike midler må opphøre. Samtidig bør det utarbeides incentiver og ordninger som gjør at lakseoppdrett raskt kan flyttes inn i lukkede anlegg.
Venstre i Lofoten mener derfor: Bruk av kjemiske lakselusmidler snarest bør forbys ut fra hensynet til havmiljøet og dyrevelferden i lakseoppdrett. Det bør legges til rette for å flytte all lakseoppdrett inn i lukkede anlegg eller i anlegg hvor luseproblemer elimineres uten bruk av kjemiske lusemidler.
Rolf G. Zimmermann
Fiskeri- og siviløkonom
Tlf. 950 59 648