– For folk flest er kommunen den politiske enheten de har mest å gjøre med. Kommunen tilbyr de gode tjenestene som gjør det mulig for oss å ta vare på barna våre og at våre eldre blir behandlet med den omsorgen og respekten de fortjener, sier Venstres kommunalpolitiske talsmann, stortingsrepresentant André N. Skjelstad.
– Derfor gikk Venstre i 2013 til valg på at vi ønsket en styringsreform i Norge. De gamle kommune- og fylkesgrensene har vist seg å være et hinder for samarbeid langs moderne kommunikasjonsårer, og flere småkommuner sliter med å tilby grunnleggende tjenester. Venstre har vært en forkjemper for sterkere kommuner som er i bedre stand til å utføre de oppgavene de blir tildelt av staten, og det leverer vi på i dag, fortsetter Skjelstad.
Nye regioner (H2)
I tillegg til kommunereformen, har Venstre gått til valg på å erstatte dagens fylkesnivå med et folkevalgt regionnivå, med tunge oppgaver. Målet med dette er å gjøre det mulig å desentralisere flere statlige oppgaver og dermed flytte makten ut av hovedstaden.
– Venstre har fått gjennomslag for en regionreform som vil resultere i mer desentralisering av makt, bedre tjenestetilbud og sterkere vekst i regionene. Sammen med kommunereformen og utflytting av statlige arbeidsplasser utgjør regionreformen en helhetlig Venstre-politikk myntet på maktspredning, sier Skjelstad.
Frivillighet (H3)
Frivillighetslinjen i kommunereformen har ført frem. 153 kommunestyrer har fattet positive vedtak om sammenslåing. Av disse har 94 kommuner fattet positive gjensidige vedtak. Fra og med 1. januar 2020 vil Norge ha 363 kommuner, mot 428 kommuner før reformen begynte.
I Kommuneproposisjonen fra 2015 forpliktet Stortingsflertallet seg til at «Unntak fra frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.» Stortingsflertallet har hatt en gjennomgang av tilfeller der det var aktuelt å bruke styringsretten sin for å få på plass en ny kommune. I 8 tilfeller (10 kommuner) har Stortingsflertallet bestående av Høyre, Frp og Venstre tatt ansvar for å fatte vedtak for sammenslåing.
– Selv om frivillighetsprinsippet har vært det ledende i denne prosessen, kan ikke Stortinget fraskrive seg det ansvaret de har for at landets innbygger mottar gode tjenester. 94 positive gjensidige vedtak viser at frivillighetslinjen har vært riktig. Samtidig er dette bare startskuddet for en pågående reform som har som hensikt å skape bedre tjenester for innbyggerne i hele landet, sier Skjelstad.
Han understreker at lokalpolitikere over hele landet har gjort et godt stykke arbeid med kommunereformen så langt.
Veien videre (H4)
– Mange modige lokalpolitikere har gått i bresjen for at vi skulle få et nytt og mer sammenhengende kommunekart. Dette gjelder politikere fra samtlige partier og på tvers av vårt langstrakte land. I Landets kanskje mest profilerte kommunereformordførere har kommet fra Venstre: Alfred Bjørlo i Eid og Olav Kasland i Bø. Begge har turt å stå på barrikadene for disse reformene fordi de visste at dette var viktig for landet vårt, sier Skjelstad. Han mener likevel det viktigste arbeidet med kommune- og regionreformen ligger foran oss.
– Nå starter arbeidet med sammenslåing for alvor i landets kommuner. Troen på maktspredning er en del av Venstres sjel, og vi kommer til å jobbe videre for at beslutninger treffes nærmest de de berører. Det oppnår man ikke ved å beholde gamle og utdaterte strukturer, men ved å tenke nytt. Jeg er stolt over at Venstre og regjeringspartiene i dag har tatt ytterligere grep som bidrar til økt maktspredning. Med de to reformene og utflytting av statlige arbeidsplasser fører vi en framtidsretta distriktspolitikk som gir vi våre barn og barnebarn friheten til å kunne bo og jobbe i alle landsdeler, avslutter Skjelstad.
Testlinje (h5)
Se oversikt over nye kommuner og regioner (PDF)
Last ned hele avtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF (PDF)
