En kanalbru for alle trafikantgrupper er avhengig av enighet mellom kommunen og fylkeskommunen. Derfor er målet å ha en åpen dialog med alle involverte myndigheter.
Sykkelplanen som bystyret skal behandle er ikke hentet ut av løse lufta. Den bygger på den forrige sykkelplanen som igjen bygger på en utredning om samlet samferdselsløsning for Moss og Rygge. I denne samlede løsningen er det laget delløsning for biler, kollektiv og gange/sykkel.
Tiltakene i sykkelplanen har gitt oss den nye sykkelløsningen i Jeløgata som vi nå har fått statlige midler til å forlenge i Jernbanegata og Storgata. Dette er også en del av den nevnte sykkelplanen. Det neste tiltaket i en helhetlig løsning fra Jeløy til sentrum er over kanalbrua.
Sykkeltiltakene som er foreslått, er anbefalt å gjennomføres så raskt som mulig og kan løses innenfor de veiarealer som allerede finnes. Det betyr at noen steder vil det bli innskrenkinger for enkelte grupper for at alle skal ha en mulighet for effektive og sikre løsninger. I Jeløgata betød det at det ble innført vikeplikt for bilene ved kryssing av sykkelveien for å gjøre det trygt for barn å sykle der, som eksempel.
Målet for alle sykkeltiltak er det samme; å gi alle trafikantgrupper en effektiv og sikker løsning. Hvordan gjøre det enkelt og trygt for skolebarn å sykle til sentrum fra Jeløy, Mosseskogen, Krapfoss og Melløs? Hvordan gjøre det effektivt for arbeidsreisende å sykle til jobb fra bydel til bydel eller inn til jernbanestasjonen – både dagens og framtidens?
Fordi kanalbrua er en flaksehals i dag, er det mange som har en mening om tiltak her. Samtidig er det ikke bare kommunen som bestemmer løsningene. Helgerødgata er en fylkesvei og derfor må fylkeskommunen være med på å utforme tiltakene. Og fylkeskommunen er ansvarlig for kollektivtilbudet så det må de også avklare. Spørsmålet er derfor; hvordan lage en løsning som ivaretar bil, kollektiv og gange/sykkel over kanalbrua?
Hva har skjedd så langt angående kanalbrua? Da tiltaksplanen i fjor ble behandlet for første gang i MISA (miljø- og samferdselsutvalget) ble de sendt ut på høring hvor det også ble bedt om en tilbakemelding på en kollektivtrase over kanalbrua samt en egen gang-/sykkelbru over kanalen. Tilbakemeldingen fra fylkeskommunen var at de mente selve sykkelplanen var riktig og god, men at de ikke ville gå inn på de enkelttiltak før disse ble meldt inn av kommunen til konkret behandling.
Samtidig kom det en rekke innspill angående kanalbrua i høringen. Derfor valgte MISA å be om en trafikkanalyse av forholdene med og uten de foreslåtte tiltakene. Den enkle oppsummering av analysen viser at dersom det blir laget en sykkelvei vil det medføre liten endring eller noe dårligere forhold for bilene og om det ikke blir laget sykkelvei vil det bli mye verre for bilene med enda mer kø.
Når alle trafikantgrupper får mulighet til å velge den løsning som passer best for dem, vil fordelingen bli bedre på kollektiv og gange/sykkel enn i dag og dermed vil det også bidra til at det ikke blir flere som velger bil. Det kan til og med bli færre som velger bil om løsningene blir sikre og effektive for de andre trafikantgruppene.
Hva skjer nå? MISA ønsket å sende hele saken om kanalen over til fylkeskommunen. Hensikten er å få en dialog om en løsning som alle mener er god, både kommunen, fylkeskommunen og Statens Vegvesen (som eier Rv19 over rådhusbrua). Det betyr å vurdere løsninger både for de «harde» trafikanter som bil og kollektiv og for de «myke» som gående og syklende.
Nå som bystyret skal behandle saken håper og tror jeg at det vil resultere i at vi åpent involverer fylkeskommunen i arbeidet med løsningene. En felles løsning som ikke er bestemt på forhånd, men som tar med seg alle de forhold som MISA har gått gjennom i arbeidet så langt. Dette er nødvendig for å få en helhetlig løsning som virker for alle.