For meg er denne saken vanskelig. Dette er en sak hvor politikkområder må veies opp mot hverandre, og hvor avveiningene ikke er enkle.
Mitt viktigste hensyn i denne saken er det miljøpolitiske. Jeg ønsker meg den beste miljøløsningen, og en bedre miljøløsning enn i dag. Jeg ønsker den løsninga ikke bare for næringsavfallet til kommunen, men også for husholdningsavfallet vårt – som jo er forbløffende likt i innhold. Det er for dårlig når matavfallet fra min sønns barnehage brennes i Kiruna. Det er for dårlig når plastsøpla fra sykehjem og Rådhus gir varme i husene i Nord-Sverige fremfor å bli en ny generasjon plast. Jeg forventer det er mulig med betydelig bedre løsninger når både Renovasjonsselskapene i Salten, Bodø og på Senja klarer det. I en anbudsrunde gis vi muligheten til å legge inn våre miljøkrav, og vekte de høyt når det kommer til hvem som får jobben.
En annen side av saken er forholdet mellom privat og offentlig. Venstre er positive til både privateide initiativ og offentlig eide, og til de som befinner seg et sted mellom. Venstre er positive til anbudsprosesser fordi det gir større åpenhet, og sammenligningsgrunnlag.
På den tredje siden har vi også rollen som eiere av vårt eget renovasjonsselskap, HRS. Og dette er nettopp renovasjonselskap som ivaretar alt vårt husholdningsavfall – som vi også har langt høyere miljøforhåpninger til. Dersom vi, gjennom aktivt eierskap, bidrar til positiv utvikling i selskapet – kan vi på den måten også oppnå bedre helhetlige miljøløsninger for helheten: enn hva vi kanskje kan gjennom å se delene hver for seg.
Disse hensynene veies opp mot hverandre. Og dette er en sak hvor jeg kjenner meg mer usikker enn til vanlig på om vekta er helt god – men den lander slik den landet i formannskapet: med valg om utvidet egenregi fremfor anbudsprosess.
Og da vil jeg – før kritikken kommer: bare understreke: det er faktisk det saken handler om. Ikke om hvilket firma eventuelt et anbud skulle gå til – men at det ikke blir anbud; men utvidet egenregi for vårt eget selskap. For å tydeliggjøre de miljøkravene vi da stiller, fremmer jeg følgende tilleggsforslag: «Det forventes av utsortering av matavfall videreføres, med krav til primært behandling i biogassanlegg, sekundært kompostering, innen to år. Det forventes materialgjenvinning også av bølgepapp, kontorpapir og aviser, melkekartong, plast, glass og metall. Det forventes rapportering på innsamlet mengde og materialgjenvunnet andel. Harstad kommunestyre ber HRS bidra til og utvikle kommunens materialgjenvinningsgrad med en overordnet målsetning mot 2030 på 65%»