I dagens kommunestyremøte var fullfinansiering av Harstadpakken den saken som skapte mest temperatur. Maria Serafia Fjellstad fremmet forslaget fra Venstre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de grønne, og holdt innlegg både om veien frem til idag – og veien herfra. Her er innlegget gjengitt i sin helhet:
«Det har aldri noen gang vært så store samferdselsinvesteringer i vår region som nettopp nå. Harstadpakken og Bjarkøyforbindelsene er i gang, Hålogalandsveien er under planlegging.
Da Venstre i 2011 møtte utredningene og KVU’en var vi skeptiske og ja, også urealistiske. Harstad og Nord-Norge hadde til da stått uten bompengeløsninger, og vi så for oss å kunne løse våre behov enklere og med kun offentlig finansiering. Vår løsning møtte realismen: ingen statlig finansiering uten bidrag fra også bompenger, og vi møtte også folkeiveren: Harstads behov for en stor satsning på infrastruktur.
Da Harstad Venstre gikk inn for Harstadpakken var det for å sikre Harstad og våre innbyggere 30 km fortau- og gang- og sykkelveier, et bedret kollektivtilbud og et sentrum med mindre gjennomgangstrafikk. For Harstad Venstre var det gående, syklende og små trafikanter som var viktigst på vektskåla, og med klare felles mål med Harstadpakken om et bedre miljø i et sentrum med mindre gjennomgangstrafikk, og et bedre miljø i et samfunn med økt bruk av kollektivtransport. Jeg vektlegger derfor at selv om realisering av hele Harstadpakken er dyrere enn forventet: så er det fortsatt vesentlig å fullføre de planlagte prosjektene for å oppnå våre målsetninger.
Det store gapet mellom beregnet kostnad i 2011 og dagens kostnadsbilde er uten tvil bekymringsfullt. Blant årsakene til kostnadsgapet er økt kunnskap om delprosjektene ettersom tiden og planleggingen har gått fremover, økt kvalitet for bedre trafikksikkerhet på enkelte delprosjekter og økte kostnader til grunnerverv. Vi kan ikke si oss fornøyde med forklaringene alene: det trengs grundigere gjennomganger til for å forhindre dette ved senere store samferdselsprosjekter både her i Harstad, men også landet over. Imidlertid er det ikke dette vi idag behandler.
Fra Styringsgruppa har det siden senhøsten vært arbeidet intensivt med å finne en modell for å løse behovet for fullfinansiering. Fra posisjonen har det deretter vært arbeidet videre med den samme modellen. Vårt mål har hele tiden, i ett og alt, vært en modell som i minst mulig grad negativt påvirker den enkeltes privatøkonomi. Vårt utgangspunkt har vært spleiselaget mellom stat, fylke, kommune og bilist. Vårt ønske er tilstrekkelig finansiering og en mest mulig rettferdig fordeling av kostnadene.
I forslaget, signert V, Ap, Sp, KrF, MDG og SV, har vi gjennom å forskuttere noe innsparing gjennom “godt nok”-prinsippet og lagt opp til ekstra finansiering med 900 millioner. Vi beholder dagens rabattsystem, og mener at dersom regjeringen vil pålegge oss ytterligere rabatter, bør de også finansiere disse. Vi forsøker spre kostnadene rettferdigst mulig gjennom utvidelse av bompengeperioden fra 15 til 20 år, gjennom å beholde dagens månedstak på 60 turer, gjennom takstøkning til 13.50 med autopassbrikke, og gjennom å også inkludere både el-bilene med halv takst og ei evaluering av bomsnittene. Vi ønsker også mer politisk kontroll gjennom sjekkpunkter hvor kommunestyret kan komme med mer innspill til styringsgruppa enn tidligere.
Harstadpakken må fullføres i sin helhet for å sikre våre barn de trygge skoleveiene de trenger, for å sikre våre innbyggere et reellt kollektivtilbud, for å sikre våre bilister fremkommelighet i og utenfor sentrum, og for å sikre vårt næringsliv nødvendig logistikk. Endelig beslutning i saken kreves også Stortingsbehandling; sålangt er signalene fra alle involverte parter at planen er klart realistisk, holdbar og mulig. Dagens vedtak gir oss muligheten til å arbeide videre for morgendagens trafikkløsninger.»