Uttalelse: Skolen trenger et digitalt løft

Ipad, foto: Istockphotos

Venstre vil ha en bred digital satsing for å gi alle elever god og relevant IKT-opplæring.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**

Det er skolens oppgave å gi dagens barn og unge riktig og god kompetanse for å kunne mestre oppgavene i morgendagens samfunn. Vi er midt inne i en digital revolusjon og skolen må være i stand til å møte den. Venstre vil ha en bred digital satsing for å gi alle elever god og relevant IKT-opplæring. Venstre vil ha en bred satsing på IKT i skolen som inneholder:

  • Utvikling av digitalt læremateriell og relevant programvare med høy kvalitet og god tilgjengelighet
  • Gi god og oppdatert IKT-kompetanse til alle lærere
  • Etablere god teknisk velfungerende infrastruktur til alle skoler i hele landet.

Digitaliseringen av samfunnet stiller økte krav til innbyggerne både i arbeidslivet og i hverdagen. Barn og unge som ikke mestrer digitale ferdigheter, risikerer å henge etter på mange samfunnsområder senere i livet.

Store forskjeller

Rapporten «Monitor skole 2016» fra Senter for IKT i utdanningen undersøkte skolens digitale tilstand, og fant blant annet at utstyrssituasjonen på skolene fortsatt er svært variert. Dersom pedagoger og elever skal kunne utnytte digitale ressurser, må nettilgangen være stabil og med tilfredsstillende kapasitet, maskinparken må være tilpasset elevmengden og det må være IKT-hjelp på skolen.

Et digitalisert samfunn krever at skolen gir elevene god kunnskap og kompetanse i nettbruk, kildekritikk og personvern. Lærerutdanningen må reflektere dette. Monitor-rapporten viser at det i liten grad prioriteres ressurser til kompetanseheving på grunnleggende ferdigheter eller pedagogisk kompetanse i IKT. Omtrent halvparten av skolene rapporterer at de i liten eller ingen grad prioriterer arbeid med IKT. Enkelte skoler har et systematisk arbeid med IKT, mens andre ligger langt bak. Det påpekes også at det er mye igjen før kompetansemålene i læreplanen er ivaretatt, og at dette gjelder både elevers og læreres kompetanse. Venstre mener at dette synliggjør at videreutdanningen for lærere må styrkes på dette området og at staten må gi incentiver til at IKT-kompetansen i skolen heves.

Omtrent halvparten av skolene rapporterer at de i liten eller ingen grad prioriterer arbeid med IKT.

Nye pedagogiske læringsmuligheter

Framveksten av digitale læremidler skaper nye muligheter for bedre læring og tilpasset opplæring for hver enkelt elev. Dette gir flere verktøy og mer tid til oppfølging av elever som har behov for spesiell tilrettelegging. Digitale verktøy gir pedagogiske muligheter som kan gi mer læring om det brukes riktig.

Skolebibliotekene som ved sin kompetanse i blant annet kildekritikk, digitale ferdigheter, informasjonskompetanse og digital kompetanse blir en viktig ressurs for å utjevne digitale skiller hos elever og ansatte i skolen.

Norsk næringsliv er langt framme i utviklingen av pedagogiske læremidler og Norge har et stort potensial både for næringsutvikling og som foregangsland i digital skole.

Innkjøp og innføring av digitale verktøy er utfordrende for alle partene i skolen. Verktøy og programvare er i kontinuerlig utvikling og blir fort utdatert. Venstre mener skolen trenger en ressursbank og en veiledning til kommunene på hvilke digitale investeringer som til enhver tid er å anbefale, og understreker at monopolsituasjoner i læremiddelmarkedet er uheldig. Det trengs varierte og oppdaterte digitale alternativer.

Lær kidsa koding!

Barn må få flere muligheter til å lære programmering. Den nye digitale hverdagen krever at innbyggerne forstår hvordan digitale hjelpemidler brukes, men også hvordan de virker og skapes. I dag utføres det prøveprosjekter med programmering som valgfag i Norge, og Venstre er positive til å gjøre dette permanent. Venstre har også foreslått programmering som obligatorisk fag på prøveskoler, og vil legge bedre til rette for at barn og unge skal kunne få tilbud om programmeringskurs gjennom bl.a. bibliotek og kulturskole.

Venstre vil:

  • Sette krav til minstestandarder for digitale verktøy og sikre at lærere, lærerstudenter og skoleledere gis nødvendig kompetanse gjennom lærerutdanning og videreutdanningsmuligheter.
  • Opprette en offentlig nasjonal portal for digitale læremidler for norske og utenlandske leverandører som tilfredsstiller bestemte kvalitetskrav, og hvor skolene kan kjøpe digitale læremidler subsidiert gjennom offentlige tilskudd.
  • Opprette en digital tekst- og undervisningsbank, der lærere og elever kan finne oppdatert, variert informasjon som dekker aktuelle fag og temaer for alle trinn i skolen, gratis tilgjengelig for elevene i digital form.
  • Innføre programmering som en del av læreplanen for grunnskolen.
  • Legge til rette for dialog og samarbeid mellom fagmiljøer som jobber med digital teknologi og skolene, med mål om at bruk av IKT i undervisningen innlemmes i lærerutdanningene, og at det skal eksistere et fagtilbud rundt programmering i skolen.
  • Gi kommunene, den enkelte skole og den enkelte lærer frihet til å velge og å prøve ut digitale læringsverktøy i klasserommet.
  • Styrke skolebibliotekene for å utjevne digitale skiller hos elever og ansatte i skolen.
  • Legge til rette for at innovasjon på teknologi og digitale verktøy rettet mot utdanningssektoren kan skje i norsk næringsliv.
  • Støtte mer forskning på effekten av digitale pedagogiske verktøy.
  • Fjerne mva. på digital læremidler slik at disse likestilles med trykte lærebøker.
  • Utvikle et nasjonalt system for spredning av beste praksis innen bruk av digitale læremidler og systemer for læringsanalyse i undervisningen.

 

Vedtatt på Rogaland Venstres årsmøte 4.-5. februar 2017

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**