Østlands-Posten tar i sin leder 17. januar opp den mye omtalte saken til Mahad Abid Mahamud, som er blitt fratatt sitt statsborgerskap etter 17 år i Norge, fordi han som 14-åring skal ha gitt uriktige opplysninger om hvilket land han er fra. Det er riktig som avisen skriver at loven som brukes til å frata Mahamud statsborgerskapet ble innført av et bredt flertall i Stortinget. Lederskribenten utelater imidlertid viktige nyanser. Det har for eksempel kommet frem at regjeringen med Listhaug i spissen har gitt UDI ekstra ressurser for å gå gjennom gamle saker med sikte på å tilbakekalle statsborgerskap. I en situasjon der et stort antall mennesker venter på å få behandlet sin asylsøknad, er det vanskelig å se at dette er en hensiktsmessig prioritering av tid og krefter.
Selv om loven åpner for å frata mennesker statsborgerskapet i gitte tilfeller, betyr ikke det at det er riktig å gjøre det i alle saker der det er juridisk mulig. Når en person som har levd 17 år i Norge nærmest over natten blir gjort statsløs på bakgrunn av noe han skal ha gjort som tenåring, er det grunn til å spørre om det ikke burde vært lagt større vekt på de menneskelige hensynene. Det er viktig å huske at det å miste statsborgerskapet er et ekstremt inngrep mot et menneske som ikke har mulighet til å få tilbake sitt tidligere statsborgerskap i et annet land. Som Thorbjørn Jagland har påpekt, er det ikke åpenbart at Norge har anledning til å gjøre mennesker statsløse på denne måten.
Venstre mener det er riktig at loven åpner for å tilbakekalle statsborgerskap dersom dette er innvilget på bakgrunn av opplysninger som senere viser seg feilaktige. Samtidig er det viktig at et hvert lovverk må ha mulighet for å ta menneskelige hensyn. Derfor har Venstre stilt seg bak et forslag i Stortinget om at tilbakekalling av statsborgerskap skal behandles av en domstol, og ikke kunne endelig avgjøres gjennom forvaltningsvedtak. Det gjør vi for å ivareta rettsikkerheten og sikre en uavhengig vurdering av bevis i et spørsmål som er av svært stor betydning for de menneskene det gjelder. Domstolene er også bedre egnet til å avgjøre om tilbakekalling av statsborgerskap i enkeltsaker er i tråd med internasjonal lov og rett.
For Venstre er det slik at mennesker er viktigere enn systemer. Lover og regler som Stortinget vedtar, må også tåle møtet med virkeligheten. I saken til Mahamud, ser vi at regelverket får åpenbart urimelige utslag. Da er det, som lederskribenten også skriver, en ærlig sak at politikere fremmer nye forslag for å bøte på de skjevhetene som oppstår. Domstolskontroll er et slikt forslag, som vi håper det blir flertall for når Stortinget skal behandle saken i vår.
Kari-Lise Rørvik
Larvik Venstre og 2. kandidat stortingsvalget