Aller først. Det er stor forskjell på 1. generasjons biodrivstoff og såkalt avansert biodrivstoff. Det siste er biodrivstoff som produseres av ulike typer avfall, noe som gjør det til et mye bedre alternativ enn 1. generasjons biodrivstoff for klimaet.
Kriterier for bærekraft
For å sikre at det er bærekraftig biodrivstoff som tas i bruk, har EU innført bærekraftskriterier for biodrivstoff. Norge har implementert dette. Her stilles det bl.a. krav til hvordan biodrivstoff er produsert, hva arealet ble brukt til tidligere, at det ikke er areal med stort karbonlager, sosiale rettigheter og at biodrivstoffet skal ha minst 35 % klimanytte, økende til 50 og 60 %.
Klimanytten ser på alle utslipp knyttet til produksjon av råstoffet, transport til og fra industri og utslipp knyttet til omdanning av biomassen til drivstoff. Med slike krav, vil det ikke være det dårligste biodrivstoffet som kommer i salg på det norske markedet, men tvert imot et biodrivstoff som fører til reduserte utslipp.
Ikke en katastrofe for bilene
Aftenposten og flere andre medier har slått stort opp at drivstoffet E10 kan være skadelig for eldre bilmotorer. Det er riktig at ikke alle biler kan bruke denne drivstofftypen. Det gjelder for eksempel en del biler som er produsert før 2001. Løsningen for de som eier slike biler er enkel: Fyll tanken med det drivstoffet du alltid har brukt. Da blir det ingen problemer.
Stortinget har ganske enkelt vedtatt at også E10 skal være tilgjengelig så mange steder som mulig, som en såkalt bransjestandard. Hver enkelt sjåfør vil selvfølgelig fremdeles stå helt fritt til å velge pumpe på bensinstasjonen selv utfra hva slags bil vedkommende har, slik man i dag velger mellom f.eks blyfri 95 oktan, blyfri 98 oktan og diesel.
Årsaken til at stortinget har vedtatt å øke tilgjengeligheten og dermed bruken av E10-drivstoff, er at dette drivstoffet reduserer C02-utslippene (fra produksjon til forbrenning) med omkring 6 % sammenlignet med vanlig bensin. Innføring av E10 har gått smertefritt i flere andre land, også land som har en vesentlig eldre bilpark i Norge. E10 ble innført som bransjestandard i Finland allerede i 2011, og er også i bruk i Belgia, Frankrike og Tyskland. Også utenfor Europa, spesielt i USA og Brasil, har vi sett en stor satsning på E10-drivstoffet.
Biodrivstoff en del av løsningen
Vi vet ikke nøyaktig hva som vil erstatte oljen. Det er mange fornybare løsninger som skal virke samtidig. Vi kan imidlertid være sikre på at bærekraftig biodrivstoff er en av disse løsningene. Biodrivstoff kan produseres fra mange ulike råstoff og på mange ulike steder. Det finnes både bra og dårlig biodrivstoff for miljøet.
For å få ned klimautslippene på transport kreves en rekke tiltak. Det er ikke nok med biodrivstoff alene, og det er heller ikke utgangspunktet for budsjettavtalen. For å redusere bruken av fossilt drivstoff er det en rekke tiltak som virker. Blant de viktigste er det å reise mindre og mer effektivt med kollektivtrafikk, gi bedre godslogistikk og bedre arealpolitikk. Så bør vi elektrifisere det vi kan. Økt elektrifisering med batterier og hydrogen har også stor betydning (personbiler, ferger og varetransport), men det er store deler av transportsektoren som foreløpig ikke har annet valg en flytende drivstoff
1. og 2. generasjon biodrivstoff: Viktige forskjeller
Færre reiser og mer elektrifisering løser mye, men for en del transport må fossil drivstofforbruk erstattes av biodrivstoff. Ved å utnytte overskudd av bioavfall kan man lage avansert biodrivstoff (2. generasjon) som vil redusere utslipp og skape nye arbeidsplasser.
Det meste av biodrivstoffet som brukes i Norge i dag er laget av jordbruksprodukter, i stor grad importert fra Sverige og andre deler av Europa. Utfordringen med slik produksjon er at den kan føre til økt import av mat fra land hvor regnskog hogges ned for å gjøre plass til jordbruk. Det medfører økte klimagassutslipp.
Fra enkelte hold blir det hevdet at biodrivstoffet i Norge er laget på ren palmeolje. Det stemmer ikke. Circle K og Uno X uttaler begge at de ikke bruker palmeolje. Likevel er det en teoretisk mulighet for at mye palmeolje har blitt brukt i norsk biodrivstoff. Det er bakgrunnen for at Stortinget har vedtatt at alt biodrivstoff skal vere bærekraftig. Det er også årsaken til at Venstre presser på og krever at regjeringen følger opp kravene om bærekraftig drivstoff.
Har du lest denne gode nyheten? Bransjeerklæring: Bare bærekraftig biodrivstoff.
Klimastiftelsen ZERO er blant organisasjonene som er svært positiv til biodrivstoff, og mener denne typen drivstoff er den beste drivstoffløsningen som er tilgjengelig nå for å kutte utslipp fra tungtransport og fly. De mener bruk av bærekraftig biodrivstoff vil være helt avgjørende for å nå klimamålene både på kort og lang sikt.
I budsjettavtalen mellom de fire borgerlige partiene er det enighet øke bruken av såkalt avansert biodrivstoff, som altså produseres av ulike typer avfall (slik grafikken viser). Dette regnes som et mye bedre alternativ enn 1. generasjons drivstoff for klimaet.
Biodrivstoff gir mange muligheter
Tømmeret vi tidligere brukte til papir og vedfyring kan gi større samfunnsnytte og store volum i form av drivstoff, kjemikalier og nye typer materialer. Det er også et potensial for større uttak av skog, som fortsatt er innenfor den årlige tilveksten, og bruk av greiner og topper (GROT). I tillegg til skog kan man også utvikle bærekraftig biodrivstoff fra kloakk, husdyrgjødsel, matavfall, restprodukter fra landbruk og havbruk, og nye syntetiske drivstoff.
Skogen skal altså ikke erstatte hele dagens fossil drivstofforbruk. Den skal inngå i en effektivisert, fornybar og sirkulær verdikjede. Det er derfor ingen grunn til å frykte at vi hogger ned all skogen for å lage biodrivstoff.
Viktig grunnlag fra Miljødirektoratet
I rapporten «Vern eller bruk av skog som klimatiltak» kommer Nibio og Miljødirektoratet til samme konklusjon: Når vi forbrenner fossilt karbon, tilfører vi mer karbon til kretsløpet. Når vi forbrenner biomasse, bruker vi karbon som allerede er en del av kretsløpet.
Grundig og oppdatert internasjonalt fagarbeid (bl.a. FAO og IFPRI ) viser at det ikke er konkurranse mellom biodrivstoff og mat. Det er positivt for bønder internasjonalt med stabile rammebetingelser som sikrer avkastning og driver investeringer, som bidrar til inntekter. Fleksibilitet og vekselproduksjon gir dessuten sikker matforsyning og er en fordel ved tørke og annet ekstremvær.
Nye grønne arbeidsplasser og nye muligheter for norsk næringsliv
Det grønne skiftet er i gang, og mye kommer som følge av en politikk Venstre har kjempet gjennom.
- I Trøndelag gjøres bussene nå klare for biogass, og det bygges en ny biogassfabrikk på Skogn med utgangspunkt i fiskeavfall.
- Avløpsvannet fra toalettene til over 600.000 innbyggere i Asker, Bærum, Oslo, Røyken og Nesodden kan gi grunnlag for et industrieventyr på Østlandet.
- Skogeierforbundet jubler over statsbudsjettet og øyner nye industrisatsinger i innlandet.
Mange flere eksempler kunne vært trukket frem, men hovedbildet er tydelig: Vi står i startgropa for et stort, grønt skifte som vil gi store muligheter for norsk næringsliv. Situasjonen var totalt motsatt i 2008. Da måtte Norges eneste produsent av biodiesel (Uniol i Fredrikstad), gi opp på grunn av nye avgifter på biodiesel. Der er det nå drift igjen med svenske Perstorp på plass. Norske Skog droppet sine planer for en biodieselfabrikk på Follum. Dieselbilsalget gikk opp, og skapte store problemer med luftforurensing i byene.
Budsjettarbeidet og en rekke forslag og vedtak fra Venstre har gitt et betydelig bidrag til å drive dagens bedrifter og virksomheter mer klimavennlig. Det skapes enda flere nye miljøvennlige arbeidsplasser. Dersom de mest miljøvennlige produktene er konkurransedyktige, så vil disse vinne plass i markedet. Det vil gi endringer i det norske næringslivet som både vil trygge eksisterende arbeidsplasser, og skape mange nye.
Med på kjøpet får vi renere luft, renere vann i fjordene våre, og en større sjanse til å unngå katastrofale klimaendringer.