Debatten om den grønne framtida ser i media ut til kun å handle om størrelsen på drivstoffavgifter. Det grønne skiftet dreier seg om mye mer enn det. Ett
element er ikke nok men samtidig er det nødvendig med alle elementene for å oppnå skiftet.
Poenget er kort fortalt å legge til rette for bærekraftig næringsutvikling og
forbruksmønster. Det gjøres ved å gi skattelette og langt lavere avgifter på det som bidrar til den grønne framtida og samtidig opprettholde eller øke avgifter på det som bidrar til forurensing. Så enkelt og så vanskelig. For når det er snakk om politikk er det ikke lett å gjennomføre vedtak som velgerne oppfatter som
negative for dem personlig.
De som følger med i debatten har allerede sett at det grønne skiftet har startet gjennom en rekke tiltak, eller gulrøtter, de senere årene. Grunnen til den hete debatten nå er behovet for å gjøre innstramminger, eller pisk, i tillegg. Uten en helhet får vi intet skifte.
Samtidig gjøres det mye lokalt som henger sammen med det nasjonale. Det er nødvendig for å lykkes. I dagens situasjon er det faktisk slik at mange kommuner og fylkeskommuner gjør langt mer enn det Stortinget har vært villig til å gjøre. Svaret er muligens at lokalpolitikerne er nær konsekvensene og sitter tett på den lokale administrasjonen. Dermed ser de lettere både helt konkrete tiltak og
resultatene av disse.
For noen år siden vedtok bystyret at all utbygging i sentrum må være tilknyttet fjernvarme. Etter hvert som området for fjernvarme øker blir kravet utvidet i takt med det. Varmen kommer blant annet fra to lokale bedrifter, Mølla og Steinulla. Det som tidligere gikk til spille bidrar nå til velferd for innbyggerne og økt
lønnsomhet for bedriftene. Her ser vi sammenhengen mellom offentlige vedtak og muligheten til grønn næringsutvikling.
I fylkesutvalget i Østfold fylkeskommune i forrige måned, foreslo Venstre to
endringer i finansreglementet:
«Østfold fylkeskommune skal ikke plassere kapital i kull-selskap, eller i fond som på plasseringstidspunktet har midler i kull-selskap. Med kull-selskap er det ment kullgruveselskap og kullkraftproduksjonsselskap som har mer enn 30 prosent av inntektene fra kullbasert virksomhet.» og «Fylkeskommunen skal prioritere å plassere midler i grønne obligasjoner der disse oppfyller fylkeskommunen sine vanlige rating-krav til obligasjoner.»
Begge forslagene ble enstemmig innstilt til fylkestinget og ble også vedtatt
enstemmig der 26. oktober. Det er viktig for framtidas næringsliv i Østfold å vite hva offentlige investeringer prioriteres til. Det politikerne prioriterer kan påvirke markedet i like stor grad som markedet påvirker politikken. Gjennom slike vedtak kan vi også lokalt og regionalt bidra til det grønne skiftet.