Wilhelm Jan Aronsen (bildet), pensjonist og tidligere kommunestyrerepresentant for Andøy Venstre har sendt brev til statsminister Erna Solberg
Har nettopp sendt en ny mail til Statsministeren, selv om jeg fortsatt ikke har fått svar på den forrige. I vedlegget til notatet jeg har sendt påpeker jeg dette og håper det kan være mulig for en vanlig borger å nå Statsministeren med sine meninger. Det sendte notatet følger nedenfor:
Til Statsminister Erna Solberg.
Fra Wilhelm Aronsen.
DETTE HAR GJORT NOE MED OSS SOM MENNESKER.
Så er innstillinga til LTP lagt framt og Statsministeren «puster lettet ut». Hun har fått det akkurat slik hun ønsket og fått oppfylt mange av sine viktige mål – et av dem å få lagt ned Andøya flystasjon.
Hva så med oss knapt 5000 som bor i kommunen? Hva har denne prosessen gjort med oss? Selv om vi ikke kan regne med at Statsministeren bryr seg om det, ønsker jeg å sette noe av dette ned på papiret. Vi er jo bare noen sjeler som har bosatt oss ytterst i havgapet, som i snart 60 år har «huset» viktige deler av det norske forsvaret og vært stolte over den måten forsvaret og lokalsamfunnet har fungert sammen på. Vi har akseptert at ei levende bygd med ca 350 innbyggere ble tvangsflyttet og med en økonomisk kompensasjon fra storsamfunnet som ikke på noen måte dekte utgiftene til å skaffe seg et nye hjem. Innbyggerne ble «jaget» bort fra sine boliger og måtte sette seg i gjeld for å skaffe seg nye steder i bo. Vi blir sittende igjen med forsvarsanlegg i milliardklassen som skal saneres, uten å vite noe om kostnadene ved det og når det skal skje. Mange må flytte og kan sitte igjen med milliontap når de må selge sine boliger i et marked der det er mange flere boliger enn det behovet tilsier. Vi har på alle måter støttet opp om forsvaret og deres behov i lokalsamfunnet, men blir nå overlatt til en usikkerhet som må være helt unik i landet vårt – og dette takket være regjeringen, godt støttet av Ap. Men som jeg skrev: Statsministeren har selvsagt viktigere saker å brukte tida på enn oss.
HVA HAR VI SÅ LÆRT AV DETTE?
Undertegnede og mange med meg har trodd at de som velges inn på Stortinget, tar avgjørelser ut fra faktainformasjon de trenger for å kunne ta stilling til en sak, og i sine forberedelser innhenter de og tar med seg alle aktuelle fakta i saken. Men vi har nå erfart at det ikke er slik avgjørelser tas, ihvertfall ikke i den saken som angår oss. Vi har mer en følelse av at en har bestemt seg for hvilket vedtak en ønsker og så skaffer en de «fakta» en trenger for å kunne gjøre vedtaket. Dersom noen» fakta» blir tilbakevist, slik det er gjort i denne saken, skaffer en bare nye tall og en presenterer gjerne disse helt opp til vedtak skal gjøres, slik at en er sikker på at de ikke kan kontrolleres. I den saken jeg nå skriver om, har det nesten daglig kommet nye påstander, og det er ikke så farlig at de ikke en gang er nevnt i LTP. Hvis noen politikere ønsker å utsette en sak til en får kontrollert «disse» nye fakta for å være sikker på at de gjør vedtak ut fra riktig informasjon, så sørger flertallet – her regjeringen og Ap – for at dette ikke blir mulig. En kunne jo risikere at de framlagte tallene ikke stemmer. Dette er ikke mye betryggende.
Det må jo også være et paradoks for Statsministeren at hun støtter seg til Støre som sier at en ikke kan ha vingling i denne saken da det vel ikke er noen politiker som Statsministeren så ofte har beskyldt for politisk vingling, som han.
Stortingspolitikere er i «festtaler» opptatt av dette med tillit. Det som er helt klart, er at tillit vedtas ikke, den oppnås gjennom den jobben som gjøres, og i denne saken har ledende politikere gjort alt for å rive ned den tilliten de eventuelt hadde. Og for oss vanlige folk blir det helt umulig å forstå hvorfor det er så viktig å få gjort vedtak uten å svare på faktaspørsmål.
Vi har også forventet at våre øverste politikere skulle være å kunne stole på, men opplever dessverre det er lite samsvar mellom det enkelte politikere sier i møter med lokale politikere og næringslivsledere og det de sier når de kommer dit avgjørelsene tas.
Undertegnede sendte 19. august en e-post til statsministerens kontor med diverse spørsmål vedr. LTP. E-posten ble vidersendt til FD som skulle sende svar. Dette er det nå 2-3 måneder siden, men noe svar har jeg ikke fått. Dette kan vel ikke være i samsvar med forvaltningsloven.
Jeg kan sannsynligvis gå ut fra at Statsministeren blir skjermet fra å få denne e-posten også. Jeg adresserer den likevel til Statsministeren som jeg mener er riktig mottaker, og så kan jeg ikke gjøre noe med at den sannsynligvis blir videresendt til FD og der arkivert sammen med den forrige e-posten jeg sendte.Virker som det er lett å arkivere henvendelser og så si som Fleksnes:» Dett var dett.» Men jeg synes det er beklagelig at jeg som pensjonist på Andøya ikke når fram til Statsministeren med min mening når jeg adresserer det dit.
Til slutt! Da jeg satte meg for å høre på pressekonferansen kl. 17.00, hadde jeg ett ønske – å få slippe å høre at de 3 politikerne brukte tid til å beklage at de måtte legge ned Andøya. Vi er allerede tråkket nok langt ned i søla av de 3 partiene, så vi trengte ikke denne ydmykelsen i tillegg. Krokodilletårene gikk ikke inn.
Mvh Wilhelm Aronsen.