– Klimaendringene er vår tids største utfordring. Vi har allerede begynt å se at konsekvensene kan bli dramatiske om vi ikke lykkes i å redusere verdens klimagassutslipp. Derfor foreslår Venstre et grønt skatteskifte på til sammen 15 mrd. kr., der halvparten er grønne skatteletter, og halvparten er økte miljøavgifter, sier Breivik.
Last ned Venstres alternative budsjett for 2017 (PDF)
– Det er et viktig poeng for Venstre at økte avgifter skal motsvares av lavere skatt. Det gjennomfører vi også innen for enkeltnæringer som landbruk og fiskeri. Vi hever for eksempel fiskerifradraget like mye som vi øker Co2-avgiften for næringen, slik at fiskere i utgangspunktet kommer ut i null. For fiskere som satser på miljøvennlig teknologi blir derimot gevinsten betydelig, sier Breivik, og understreker at dette prinsippet ligger til grunn for hele Venstres budsjettforslag.
Det er viktig for Venstre at økte avgifter skal motsvares av lavere skatt
– Regjeringen har foreslått å senke selskapsskatten, og det vil slå positivt ut for alle bedrifter. Det er et forslag Venstre stiller helhjertet bak. Samtidig må vi bruke skattesystemet aktivt for å få til den omstillingen næringslivet skal gjennom. Det må bli dyrere å forurense, og billigere å skape nye arbeidsplasser. Det er viktig både for å kutte utslipp, og for å styrke norske bedrifters internasjonale konkurransekraft, sier Breivik.
Blant forslagene som vil bidra til å kutte norske utslipp er et eget miljøfradrag på 5 000,- for alle personlige skatteytere, billigere og bedre kollektivtilbud og en stor satsning på forskning og utvikling av lavutslippsteknologi.
– Transportsektoren står for en stor andel av Norges utslipp av klimagasser. Vi foreslår derfor å gjøre lav- og nullutslippsbiler billigere og mer tilgjengelige, mens de mest forurensende bensin- og dieseldrevne bilene blir dyrere, sier Breivik.
Konkrete forslag:
- Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kr per tonn
- En økt satsing på kollektivtransport, sykkel- og gangveier og fornybare løsninger i transportsektoren på over 6 mrd. kroner
- Omstilling av norsk næringsliv i mer miljø- og klimavennlig retning med nye tiltak og økte satsinger på 1,5 mrd. kroner
Tidlig innsats for barn som trenger det
– For Venstre er det viktig at vi setter innsatsen inn der hvor det virker best og målretter pengebruken. Universelle ordninger hvor alt smøres likt ut til alle, er ikke veien å gå i det lange løp. Derfor foreslår vi å gi mer barnetrygd til familier med lave inntekter, mens familier med god råd må klare seg med litt mindre, sier Trine Skei Grande.
I dag er det over 80.000 barn og unge som lever i fattigdom i Norge. For noen handler det ikke å ha mulighet til delta på ulike fritidsaktiviteter, dra på ferie, eller gå på kino og kafé. Mens for andre handler det om muligheten til å kunne ha ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat, klær, leker, samt mulighet til å gå i barnehage eller delta på skolefritidsordningen/aktivitetsskolen.
Fattigdom i Norge handler ikke bare om å ha en lavere levestandard, men at man blir stående på utsiden av samfunnet
– Fattigdom i Norge handler ikke bare om å ha en lavere levestandard, men at man blir stående på utsiden av samfunnet og fratatt mulighet til å delta på fellesskapets ulike arenaer. Vi vet at mange av de barna som i dag ikke går i barnehage eller SFO, er de som hadde hatt størst nytte av det. Derfor foreslår vi lavere pris på SFO for lavinntektsfamiler, og utvider retten til gratis kjernetid i barnehagen i vårt budsjett, sier Grande.
Totalt foreslår Venstre å styrke tidlig innsats i barnehage, SFO/AKS, grunnskolen og helseoppfølging av barn/unge med om lag 2 mrd. kroner.
IKT i skolen
Venstre vil spesielt satse på et gjennomgående IKT-løft for hele skole- og utdanningssektoren. Derfor foreslår vi å innføre en ekstra uketime i grunnskolen øremerket IT/IKT/programmering, og å utvide forsøksordningen med programmering som obligatorisk fag.
– Det er stor forskjell mellom ulike kommuner hvor stor grad IKT er en integrert del av undervisningen. Enkelte steder har alle elever egne nettbrett og undervisningen foregår i stor grad ved hjelp av smartboard, mens andre steder er det nesten bare «tradisjonell» undervisning. IKT-kunnskap kommer bare til å bli viktigere i fremtiden, både i arbeidslivet og for å være en aktiv samfunnsborger. Det er utrolig viktig at alle barn får mulighet til å være med på den utviklingen, derfor foreslår vi å løfte det inn i skolen, sier Grande.
Totalt foreslår Venstre ca. 650 mill. kr. til et digitaliserings- og IKT-løft i skolen.
Personlig skatt
Skatte- og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Venstre vil gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter.
– Regjeringen la i fjor fram en ny trinnskattemodell i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget. Det er en modell Venstre støtter prinsippene bak, og som også ligger til grunn for skatteforliket. Vi mener imidlertid at modellen kan gjøres bedre, enklere og gi høyere lettelser for de med moderate og lave inntekter, sier Terje Breivik.
Sammen med forslaget om et nytt miljøfradrag på 5.000 kroner for alle vil disse endringene medføre en skattelette sammenlignet med regjeringens forslag på alle inntekter under 800.000 kroner, men klart mest for inntekter mellom 200.000 og 400.000 som vil få en netto skattelettelse på rundt 2.500 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse for inntekter over 900.000 kroner med Venstres forslag til statsbudsjett.
Skattesystemet må gjøres bedre, enklere og gi høyere lettelser for de med moderate og lave inntekter
Andre forslag:
- En målrettet satsing på å redusere arbeidsledigheten og skape flere nye, varige arbeidsplasser – spesielt i privat sektor. Totalt foreslår Venstre om lag 7 mrd. i ulike tiltak knyttet til teknologioverføring og innovasjon, tiltak for økt gründerskap og tiltak for økt aktivitet.
- En tydelig omfordeling til de som trenger det mest. Både gjennom et mer sosialt skattesystem, omfordeling av kontantytelser fra det offentlige og en rekke målrettede tiltak over statsbudsjettets utgiftsside. Totalt 3,2 mrd. i målrettede tiltak til de som trenger det mest.
- En styrket kommuneøkonomi med 3 mrd. kroner, hvor ca. 1,8 mrd. er økte frie inntekter.
- 2.000 nye studieplasser (hvorav 1000 til IKT og 100 til lærerutdanning)
- Tiltak for forebygging og bedre folkehelse med 2,8 mrd. kroner
Forslag til innsparinger
- Kontantstøtten avvikles
- De statlige bidragene til AFP halveres neste år og avvikles over en ytterligere toårsperiode.
Tilskuddene til refusjonsordningen for sjøfolk begrenses til maksimalt 100.000 per ansatt - Sykelønnsordningen legges om ved at arbeidsgiverne overtar det økonomiske ansvaret for feriepenger. Motytelsen er at arbeidsgivernes økonomiske ansvar for korttidsfraværet reduseres fra 16 til 14 dager og at tilskudd til bedriftshelsetjeneste og tilretteleggingstilskudd gjelder for alle bedrifter. På den måten får arbeidsgiverne et større ansvar for langtidsfraværet og nødvendige insentiver for å få dette ned
- Perioden for arbeidsavklaringspenger avkortes fra 4 til 3 år, men unntaksregler videreføres
- Aldersgrensen for rett til en 6. ferieuke økes fra 60 til 65 å
Fullt gjennomført vil Venstres forslag om å avvikle disse ordningene gi en innsparing i offentlige utgifter på over 8 mrd. kroner årlig. Venstres statsbudsjett innebærer en reduksjon i oljepengebruken på ca. 6,8 mrd. kr. sammenlignet med regjeringens forslag.
Last ned Venstres alternative budsjett for 2017 (PDF)
Se Terje Breiviks statsbudsjettrock