Fremtidens skole krever mye av elevene og av lærerne. Omstillingen av samfunnet til et klimavennlig samfunn med mer bærekraftig bruk av ressursene, ny teknologi og nye grønne næringer krever kunnskap, kompetanse og kreativitet. Ingen tidligere generasjon av barn og unge er mer avhengig av skolegangen sin enn de som vokser opp i dag.
Læreren må ha god faglig kunnskap, kunne forstå elevenes måter å lære på, være god på tilbakemeldinger til elevene, kunne lede en klasse, ha gode relasjonelle ferdigheter, og kunne identifisere behov hos elever som sliter med læring.
Kvalitet i lærerutdanningen
Kvaliteten på lærerutdanningen vil bli avgjørende for kvaliteten på den norske skolen. Det er derfor viktig at lærerutdanningen forbereder lærerne på de utfordringene de vil møte. Innholdet i den framtidige femårige lærerutdannelsen må være i samsvar med den framtidige skoles oppgaver og i samsvar med internasjonale forskning om lærerutdanning. Den beste læreren er den som virkelig brenner for faget sitt og for lærerrollen. Det er den læreren som evner å formidle ikke bare faget, men dette engasjementet til elever og foreldre.
Den beste læreren er den som virkelig brenner for faget sitt og for lærerrollen
Den enkelte lærer har gjennom fem års utdanning et godt grunnlag for selv å kunne bidra i utvikling av nye læringsmetoder, og det må derfor bli enklere for lærerne å få forske selv.
Flere skoler har de siste årene etablert forpliktende samarbeid med lærerutdanningen ved landets universiteter, og gjennom dette forpliktet seg til å stille opp når lærerstudentene skal ut i praksis, involvere dem i forskningsarbeidet og stille opp som arena for forskning og utvikling. Disse skolene kalles universitetsskoler, og er en god måte å gjøre både skoler og universiteter bedre. Det bør stilles nasjonale krav til universitetsskolene, og kombinert med mer tilpasset praksis i undervisningen kan de bidra til å styrke både lærerutdanningen, kunnskapen om læring og kvaliteten på det enkelte fagområde i skolen
Venstre vil
- Vektlegge personlige egenskaper og motivasjon ved å åpne for opptaksintervju til lærerutdanningen.
- Sikre pedagogikken og spesialpedagogikken i den 5-årige lærerutdanningen, samt styrke det spesialpedagogiske arbeidet som foregår i skolene og legge til rette for tettere samarbeid mellom spesialpedagoger, lærere og elever.
- Utvikle en lærerutdanning med langt større rom for pedagogisk praksis, samarbeidskompetanse og IKT-kompetanse.
- Gjøre læreryrket til en beskyttet tittel, og innføre en sertifiseringsordning tilsvarende som for andre yrker med høy status som advokater og leger, som ses i sammenheng med rett og plikt til videreutdanning.
- Utvide og styrke praksisperioden i lærerstudiet, og vurdere å gjøre det femte året i lærerutdanningen til turnusår.
- Sikre flere karriereveier for lærere, gjennom å innføre lærerspesialister, profesjonsorienterte doktorgrader og stillingskategorier som tilsvarer akademiske posisjoner.
- Utvikle flere universitetsskoler og stille nasjonale krav til disse.
Skolen for hele mennesket
Skolen er ikke bare fag, den danner også mennesket. Ved å lære fag i skolen utvikles du som menneske, og ved å utvikle en sterk personlig identitet og gode sosiale ferdigheter så har du et godt grunnlag for å lære noe. Den sosiale og personlige utviklingen handler ikke bare om omsorg. Det handler om struktur, tydelige forventninger og læring av sosiale ferdigheter.
Barn og unge skal lære seg ferdigheter som samarbeid, kreativ tenkning, problemløsning, kommunikasjon og bruk av ny informasjonsteknologi. Kreative, praktiske og estetiske fag må derfor få en større del i framtidens utdanning.
En god skole skapes ikke av tester, belønningssystemer eller styringssystemer. Læring foregår der eleven er, og det er sammen med læreren på en læringsarena. Byråkratiet som den enkelte lærer møter i arbeidshverdagen, må reduseres og læreren må kunne få tilbake friheten til å fungere som kompetent fagperson, og ikke som byråkrat. Kravene til dokumentering, registrering og rapportering i skolen økt til tross for intensjoner om å redusere mengden.
En god skole skapes ikke av tester, belønningssystemer eller styringssystemer.
Mer tid til byråkrati betyr mindre tid til undervisning og elevkontakt. Det er fortsatt behov for en full gjennomgang av regelverk og styringsdokumenter som bidrar til å byråkratisere skolehverdagen.
Læreplanene må bli mindre omfattende. Dette vil i mye større grad gi den enkelte lærer og den enkelte skole frihet til å legge opp undervisningen slik de mener er best. Det vil gi mer rom for pedagogisk nytenking, for individuell tilrettelegging, og det vil styrke lærerens mulighet til å vektlegge generelle læreplanmål om vekst og dannelse i det enkelte fag.
- Styrke de kreative, praktiske og estetiske fagene, blant annet ved å innføre kompetansekrav for å undervise i praktiske og estetiske fag.
- Forenkle læreplanverket, med færre kompetansemål, mer tverrfaglig læring og mer dybdelæring.
- Sikre lærerne og skolelederne stor pedagogisk frihet.
- Iverksette en full gjennomgang av lærernes arbeidssituasjon, regelverk og styringsdokumenter, med mål om å redusere skolebyråkratiet med minst en firedel.
Utjevning av forskjeller
Utdanning er en avgjørende faktor for å redusere sosiale og kulturelle forskjeller og forebygge utvikling av parallelle verdier og samfunn. Skolen må bli bedre til å realisere potensialet for læring hos alle elever uavhengig av foreldrenes sosiale, kulturelle og økonomiske bakgrunn. Vi vet at slik bakgrunn betyr mye for hvordan elevene lykkes i skolen.
Barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status skårer systematisk dårligere enn barn av foreldre med høy tilsvarende. Det viktigste lokale grepet er å gi skolene og lærerne mer spillerom og tillit i rollen som pedagoger og pedagogiske ledere. Det viktigste nasjonale grepet er å utdanne dyktige lærere med bred kompetanse, som også er en viktig faktor for å redusere sosiale og kulturelle forskjeller.
- Sikre et mangfold av elever med ulik bakgrunn i alle skoler og unngå skoler hvor elevene i hovedsak har foreldre med lav sosioøkonomisk bakgrunn og en annen etnisitet enn majoriteten, gjennom lokale grep som byplanlegging, fritt skolevalg der det er mulig, og klok fordeling av ressurser til skoler med utfordringer.
- I høyere grad involvere foreldrene i barnas skolegang og etablere foreldreprogram i forbindelse med skolestart og overganger i løpet av skoleløpet.
- Styrke lærernes relasjonskompetanse gjennom å vektlegge dette mer i lærerutdanningen
Vedtatt av Venstres landsstyre 15.10.2016