Politikernes hovedoppgave er å organisere velferdstjenestene på best mulig måte for innbyggerne. Kommunesammenslåing handler om organisering av politisk styre, administrasjon og drift av kommunen. Hvorfor tar ikke politikerne ansvar for sin egen organisering, men ber folk stemme over om de skal organisere seg i større enheter eller ikke? Er ikke dette feigt? Burde de ikke i stedet bruke sitt mandat og sin politiske kompetanse til å gå i front og vise hvordan de greier å forvalte innbyggernes penger på best mulig måte?
Paradokset
Det er åpenbart i innbyggernes interesse at kommuner slår seg sammen slik at de sparer penger på driften og får levert flere og bedre tjenester for de samme pengene til innbyggerne. Det er derfor et paradoks at mange innbyggere sier nei til kommunesammenslåing. Vil vi ikke egentlig at minst mulig av pengene vi betaler til kommunen skal brukes til administrasjon og politikere og at mest mulig blir brukt på tjenestene kommunen skal tilby oss? Det hadde vært mer forståelig hvis det var politikerne som sa nei til sammenslåinger, fordi sammenslåinger vil føre til at det blir færre plasser til folkevalgte. Men det ville vært et uansvarlig argument å bruke for politikerne. Innbyggerne burde egentlig kreve at politikerne til enhver tid gjør det som er best i forhold til pengene våre.
De svakeste
Vi kan ikke vurdere kommunesammenslåinger etter hvor godt hver og en av oss har det. Vi må vurdere dette ut fra hvordan vi skal ta vare på våre svakeste. Greier vi å huske på de svakeste når vi blir pålagt å stemme over hvordan kommunen skal organisere seg? Dette er ikke en enkel oppgave. De fleste av oss har kanskje ikke behov for andre kommunale tjenester enn strøm, vei, vann og kloakk, i alle fall ikke før vi selv eller noen i vår nærmeste familie blir alvorlig syk eller når vi selv er blitt veldig gamle. Da er det vi som er i fåtall og blant de svakeste i samfunnet.
Dyrt med små kommuner
Noen kommuner bruker mellom 20 og 30 prosent av kommunens driftsutgifter til administrasjon, mens andre kommuner bruker kun fem–seks prosent. Store kommuner bruker mindre penger per innbygger enn små kommuner. En sammenslåing kan for eksempel gi en gevinst på 4 000 kroner per innbygger. Denne gevinsten kan brukes til å forbedre velferdstilbudet for oss innbyggere.
Små faglige miljø gir sårbare tjenester
Er kommunene store nok til å rekruttere god kompetanse, organisere tjenestetilbudet effektivt og påvirke næringsutviklingen? Har vi tilgang på fagkompetansen og kvaliteten vi ønsker oss i de kommunale tjenestene? Normalt får vi mer kompetanse når en faggruppe blir større (lærere, helsesøstre i skolen, psykisk helsevesen, barnevern, sykepleiere, hjemmehjelp osv.). Når kvaliteten på tjenestene kommunen skal levere til innbyggerne blir bedre, mer robuste og stabile ved kommunesammenslåinger er det politikernes ansvar å jobbe for å omorganisere, ikke velgernes. Når politikerne ikke tar dette ansvaret er det vi innbyggere som må betale. Det er dyrt å ha doble administrative og politiske enheter, og det gir selvsagt mindre penger til velferdstjenestene.
Lofoten – verdens kuleste kommunenavn
Lofoten er et av verdens vakreste steder og har et merkevarenavn som er minst like kjent som kommunen Cognac i Frankrike. Dette lille geografisk område bør ha et positivt og dynamisk vinn-vinn-samarbeid på tvers og et blomstrende næringsliv der vi gjør hverandre gode.
Vågans nei
Vi kan ikke la Vågans nei styre om Vestvågøy, Flakstad, Moskenes og Værøy skal slå seg sammen. Det ville være et svik mot resten av Lofoten hvis vi gir Vågan en slags vetorett på dette spørsmålet. Jeg er sikker på at hvis Vestvågøy, Flakstad, Moskenes og Værøy gjør en skikkelig jobb med å lage en solid kommune nå så vil tyngdepunktet i regionen flyttes vestover. Og vi får kanskje Leknes som sentrum og sjansen blir større for at Lofoten får storflyplassen. I så fall vil nok Vågan komme etter og spørre om å få komme inn i varmen.
Ann-Christin Kippersund Willumsen