«Innledningsvis ønsker jeg å gi Rådmannen, ansatte på alle nivå og til dels også oss politikere ros for budsjettkontroll – og for at vi nå også er i gang med å bygge oss opp en mer solid økonomi – som på sikt vil gi oss større fleksibilitet.
Til tross for til dels magre kår og store nedskjæringer er vi også i en fase med store satsninger med investering både i bygg og i innhold.
Jeg har lyst å kort kommentere en av satsningene på innhold som jeg siste halve året har vært særskilt opptatt av. Livsgledesykehjem. Dette handler både om å sette lIvsglede i fokus i hverdagen på sykehjemmene, men også om å sette frivillig arbeid inn i en strategi som konkret bidrar til bedre livskvalitet på sykehjemmene. To av våre sykehjem har hoppet i det; og arbeider nå konkret for å oppnå livsgledesertifisering – og med det sette den enkeltes eldre livsglede i fokus ; på linje med medisinering, ernæring og somatisk pleie. Å delta på kick-off sammen med ansatte for denne satsningen var virkelig givende! I tillegg til Livsgledesykehjem kan også Livsgledeskoler bidra inn i samme satsning; og gjennom konkrete aktiviteter for sykehjemmene gi merverdi både for læringsmål i skoleverket og livsgleden på sykehjemmene. Denne generasjonskoblinga gir gjensidig glede og gevinst. Jeg vil derfor særskilt understreke forslaget vedtatt i Økonomiutvalget, foreslått fra Kari-Anne Opsal, Per Pedersen og Noralf Leitring: Gjennom en slik helhetlig tenkning skaper vi varige endringer i struktur og innhold.
Det andre temaet jeg vil trekke fram, og her også stille et spørsmål, handler ikke overraskende om forebyggende helse. I budsjettet for i år satte vi av midler til økt satsning på jordmortjenesten; både mtp økt behov grunnet ny veileder omkring oppfølging etter fødsel, og økt innvandrerpopulasjon med særskilte behov for oppfølging. Etter meg bekjent er dette fortsatt ikke effektuert. En økt jordmorstilling vil også redusere belastningen på helsesøster noe for barseltida; som igjen gjør at dette kan brukes til andre ting. En satsning på barn og unge gjennom nettopp helsesøstertjenesten er helt vesentlig. Jeg skulle ønske vi her i Harstad klarte å løfte denne satsningen mange trinn opp. Når vi til nå ikke har hatt økonomien til det, er jeg glad det i allefall også er andre midler å søke – for å få til denne satsningen. Helt konkret var det 100 millioner i øremerket tilskuddsordning til kommunene for å styrke helsesøstre og andre faggrupper i skolehelse- og helsestasjonstjenesten – og for kun kort tid siden var det offentliggjort at halvparten av disse midlene foreløpig sto ubrukte. Disse midlene kan både styrke flerfagligheten på helsestasjonen, eller rett og slett styrke kapasiteten for helsesøstrene ute på skolene. Mitt konkrete spørsmål er: har Harstad kommune søkt på disse midlene?»