Regional planstrategi for Telemark skal revideres. Skien Venstre oversender med dette sine merknader til deler av den regionale planstrategien.
Klima
Transportsektoren i Telemark står for en tredjedel av de regionale utslippene av klimagasser. Hvis man også inkluderer all annen bruk av motordrivstoff, slik som anleggs- og landbruks-maskiner, fiskeri og annen næringsvirksomhet, i tillegg til Telemarks andel av internasjonal skipsfart og luftfart, så øker andelen til ca. halvparten av de regionale utslippene. Dette representerer en årlig bruk av fossil energi på over 5 TWh. Klimagassutslippene og forbruket av fossil energi ved bruk av drivstoff fortsetter å vokse til tross for en rekke tiltak både fra norske og utenlandske myndigheter. Nest etter kullkraft, representerer bruk av flytende fossilt motordrivstoff også internasjonalt den største utfordringen, både når det gjelder bruk av ikke-fornybare energiressurser og utslipp av klimagasser. I tillegg genererer denne energibruken betydelig lokal og regional forurensning i form av blant annet NOx, CO2 og partikler.
Skien Venstre mener at den største kilde til forurensing er transport til havs. Grenland som Norges største industrihavn må arbeide systematisk for å redusere utslippene fra skipstrafikk i skipsleden, i venteposisjoner og ved kai. Fergedriften bør også vurderes for å begrense sine utslipp i havn og ut/inn av Langesundsfjorden ved bruk av batteriteknologi.
Verdiskaping
Skien Venstre mener fylket trenger å styrke sin attraktivitet og sitt omdømme overfor etablerere, investorer og bedriftsutviklere. Dette gjelder for flertallet av fylkets kommuner. Det må arbeides med skreddersydde næringsareal for ulike behov, samt fremtidsorienterte, kompetente og samordnede næringsavdelinger.
En sterkere gründerkultur bør oppmuntres. Eksisterende bedrifter må sikres utviklings-muligheter. Fylket og summen av kommunene må være konkurransedyktige hva gjelder å tiltrekke seg nye bedrifter og etablerere og må være forberedt og ha tilrettelagt for å kunne ta imot bedrifter – også statlige- som vurderer flytting og/ eller nyetablering.
Skien Venstre vil legge vekt på at vi som fylke erkjenner viktigheten av å tiltrekke oss kompetansearbeidsplasser innen vidt og mangfoldig spekter av bransjer, med hovedvekt på framtidas næringer, samt etablere en bevissthet og erkjennelse av behov for ledere med strategisk digital kompetanse. Våre ledere må bl.a. være forberedt på at robotteknologi vil komme til å erstatte medarbeidere i ulike sammenheng og at det vil trengs medarbeidere som kan ‘samarbeide’ med roboter.
Skien Venstre mener fylket bør legge stort engasjement i å arbeide for at verdiskaping innen skogindustri blir et regionalt og nasjonalt satsingsområde, som vil komme Telemarkskogbruket til gode. Eksempelvis importeres nå massivtre i bærekonstruksjoner bl.a. fra Østerrike. Etterspørsel etter massivtre lokalt og regionalt må økes for å sannsynliggjøre nasjonal satsing og fylket bør i egne byggeprosjekt ivareta dette samt oppmuntre kommunene til det samme.
Reiseliv er næring. Det er derfor grunn til å spørre hva hensikten er i Regionalstrategien med å bruke begrep som ‘reiselivs – og næringsutvikling’. Merk forøvrig at vår geologi, jf. Geopark er av stor interesse også innenfor reiselivsutvikling.
Vårt høgskolemiljø og andre innovative miljø bør utfordres hva gjelder bidrag til næringsutvikling og verdiskaping, jf. hvordan Stavanger kommune samarbeider med og utvikler ulike innovative miljøer i et Hackathon, en konkurranse der utviklere, programmerere og andre IT-kyndige samles, danner lag, og konkurrerer om å utvikle de beste løsningene til problemstillingene kommunen skisserer.
Skien Venstre vil understreke betydningen av å delta i utviklings – og forskningsprosjekt nasjonalt og internasjonalt.
By- og stedsutvikling
Urban strategi for Telemark – sette fokus på begrepet Smart Cities & Communities fram mot 2020 med hensyn til regional utvikling. Flere og flere regioner i Europa tar innover seg Smart City-initiativet og smart spesialisering for bærekraft. «Smart City-strategien» bør bygges på Telemark sin internasjonale strategi. Denne skal gjøre det lettere for både offentlige virksomheter og private aktører i Telemark å arbeide med internasjonale utfordringer og muligheter det gir oss. «Smart City» – begrepet ble initiert av EU i 2011. Siden den gang har en rekke programmer og handlingstiltak blitt satt i gang internasjonalt, nasjonalt, samt i regional sammenheng Den internasjonale dimensjonen og strategien har som hovedmål å gjøre Telemark-samfunnet til et mer attraktivt sted å bo, arbeide, drive næringsvirksomhet og besøke. Smart City – er en satsing i Europa, som Norge tar del i via Horizon 2020 forsknings- og innovasjonsprogram. En rekke norske byer har kastet seg inn i arbeidet og har mottatt betydelig prosjektstøtte fra nasjonale og internasjonale kilder bl.a. i Stavanger, Trondheim, Oslo, men også i Tinn og i Kragerø. Smart City – tiltak vil en kunne finne innenfor områder som transport, klima, energi og IKT, men også innen næringsutvikling, miljø, kultur og utdanning. Smart spesialisering gir nye muligheter for bærekraftig næringsutvikling.
Skien Venstre mener at Verdsarven og den nye statusen til Tinn/Notodden kan gjøre Telemark mer interessant som samarbeidspartner i internasjonal sammenheng. Våre historiske anlegg som Telemarkskanalen, bygninger (f.eks. stavkirker, byggverk av internasjonalt kjente arkitekter) og bydeler/autentiske miljø (f.eks. Snipetorp) kan utvikles og utnyttes i reiselivs-sammenheng. Telemark bør søke UNESCO om nominasjon av Telemarkskanalen som en kombinert et kultur- og naturarvsted i Verdensarven. Kanalbåtene, Hjellevannet og Løveid sluseanlegg bør inn i en felles verneplan sammen med sluseanleggene gjennom Ulefoss og Lunde.
Samferdsel og infrastruktur
Transportsystemer er komplekse og er tett sammenvevd med andre samfunnsmessige strukturer, som plassering av arbeidsplasser og hvor folk kan og vil bosette seg. Samtidig påvirker transportsystemer adferden til både enkeltindivider, det offentlige og næringslivet gjennom belastning av transportinfrastruktur. Det betyr at man må ha oversikt over både store, strukturelle endringer og endringer på detaljnivå (som drivstoffbruk i kjøretøy og fartøy), når man skal sette opp scenarioer for utslipp fra fremtidens transportsystem i Grenland.
Skien Venstre mener målet om å beholde gode transportsystemer og forbedre disse, samtidig som antall personer som bruker dem vil øke og utslippene skal reduseres. For å få forståelig informasjon om hvordan dette kan gjøres, må de overordnede mål og modeller være enkle og forståelige med god informasjon på detaljnivå. For politikere, som skal ta beslutninger om hvordan framtidas samfunn, er det nødvendig å vite hvordan status er i dag med tanke på forurensende utslipp fra trafikk, og å vite hvordan ulike tiltak vil påvirke fremtidige utslipp.
Utslipp fra vei- og sjøtrafikk i Grenland per i dag; det vil si 2007 som referanseår etter Paris-avtalen og 2015 som referanseår for Bypakke Grenland.
Utslipp fra vei- og sjøtrafikk gitt i ulike utviklingsbaner frem mot 2030 og 2050.
Beregningene bør legges opp på en slik måte at de enkelt kan oppdateres i fremtiden. Det krever at det benyttes et grensesnitt som er enkelt å forstå og som aktuelle brukere har tilgang til, samt å lage et grunnlag der data enkelt kan legges inn og oppdateres, samtidig som resultatpresentasjonen er forståelig og enkelt kan knyttes mot for eksempel DOM-modell (transportmodell) eller ATP-modell (areal- og transportplanleggingsmodell) for Grenland.
Asbjørn Hovstø og Signy Gjærum
Skien Venstre