Den fremlagte intensjonsplanen for sammenslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland til en ny Vestlandsregion, gir et godt grunnlag for en fremtidsrettet reform, skriver fylkestingsrepresentant Geir Kjell Andersland i et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad 21. september og i Bergensavisen 22. september.
– Den pågående kommunereformen synes ikke å oppfylle regjeringens forventninger og formål med denne prosessen. Uansett fremstår en regionreform som et mer velegnet redskap til å realisere de viktigste overordnede mål med en revurdering av kommune- og fylkesgrenser. Disse mål må være: Demokratisering, desentralisering, optimal kvalitet på det offentlige tjenestetilbud og en bærekraftig forvaltning av de samlede ressurser.
Demokratisering i denne sammenheng handler blant om at statlige oppgaver, som i dag drives av regionale etater, blir overført fra staten til et regionalt folkevalgt nivå. Det kan for eksempel være det regionale statlige barnevern (Bufetat), deler av fylkesmannens arbeidsoppgaver, samt flere kultur-, opplæring- og samferdselsoppgaver. I dag løses disse oppgaver i praksis av statlige byråkrater med en politisk fjernstyring av en fagstatsråd. Desentralisering vil innebære at mange oppgaver som i dag er et statlig ansvar kan overføres til et reelt lokalt eller regionalt ansvar.
Med unntak av et fåtall store bykommuner, vil ikke kommunene, om ikke samtlige da slås sammen til storkommuner, hverken faglig eller økonomisk, være i stand til å påta seg de oppgave det her er tale om. Dette burde ha vært erkjent av regjeringen fra første stund. Derfor burde reformarbeidet ha startet med å omgjøre landets fylkeskommuner til et færre antall større folkevalgte regioner. Det er på det regionale nivået at potensialet for mer demokratisering og desentralisering av det offentlige Norge finnes.
Foruten de ovennevnte overordnede mål, peker intensjonserklæringen på sentrale mål som: Fremtidsrettet samfunnsutvikling på Vestlandet, strategisk infrastrukturbygging og Kultur- og identitetsbygging. Det er også vesentlig å nevne at et av de viktigste premisser for hele reformen nødvendigvis er at viktige samfunnsoppgaver blir overført fra statlig til folkevalgt regionalt nivå. Nye regioner har liten hensikt om ikke tilstrekkelig mange og viktige oppgaver følger med.
Alle gode krefter må nå samles om en positiv tilnærming til det videre arbeid med den foreliggende intensjonsplanen. De to Trøndelagsfylkene har allerede vist vei ved sitt konstruktive arbeid med å skape et nytt og samlet Trøndelag. Det er ingen grunn til at ikke Vestlandet skal klare det like godt.
Selvsagt er det flere punkter i planen som kan diskuteres nærmere, det være seg arbeidsdeling og organisering eller hvorvidt det skal være et nøytralt eller et eget skriftspråk for regionen. Dette blir en del av den prosessen de tre fylkeskommunene skal gjennom utover høsten.
Men utgangspunktet må være at uenighet om enkeltspørsmål kan løses med sikte på en sammenslåing, og ikke med sikte på at nå skal Vestlandsregionen «skytes ned».