I en interpellasjon til ordfører etterlyste Skuterud lavterskeltilbudet for psykisk helsehjelp som blant annet finnes på Nesodden. Ordfører redegjorde for hvilke lavterskeltilbud som finnes i dag. Han pekte også på at tilbudet vil kreve opplæring, og ta ressurser fra andre tilbud innenfor psykisk helse. Skuterud mente dette ikke var noe problem.
-Vi ønsker å tilføre ressurser slik at tilbudet kan innføres uten at andre blir skadelidende, sa Skuterud.
Skuterud møtte i Frogn kommunestyre første gang som vara for Venstre.
Her kan du lese Skuteruds interpellasjon (spørsmål til ordfører):
Folkehelseprofilen fra 2014 viser at relativt mange av Frogns innbyggere opplever psykiske plager, noe som betraktes som uventet ut fra hva man vet om befolkningens levekår. Frogn topper også statistikken i Akerhus når det kommer til antall brukere av utskrevne legemidler mot psykiske lidelser. Psykiske plager og lidelser er en betydelig helseutfordring og angstlidelser og depresjon er de vanligste. Psykiske lidelser debuterer vanligvis i ung alder og Folkehelseinstituttet påpeker at unge voksne mellom 25 og 44 er mest sårbare. Det er flere faktorer som øker sannsynligheten for psykisk lidelse, som lav sosial status, dårlige levekår eller når folk faller ut av arbeidslivet. Vi vet også at arbeid, sosial støtte og muligheter for å mestre eget liv er beskyttende faktorer. I handlingsprogrammet er det satt et mål om å redusere innbyggernes sykefravær på bakgrunn av psykiske lidelser i Frogn kommune med 50% fra 2010 til 2020.
Blant strategiene for å nå dette målet er
• Økt kapasitet på gruppetilbud
• Samarbeide med fastlegene og arbeidsgiverne slik at folk kan arbeide helt eller delvis
• Benytte arbeidsmarkedsbedrifter og utvikle arbeidstreningsmuligheter
• Tiltak for å redusere generelt høyt medisinforbruk i befolkningen
Det er mange gode strategier for å holde folk i arbeid slik at sykefraværet ikke stiger eller kan reduseres, men lite om hvordan de som allerede har fått en angstlidelse eller en depresjon skal bli bedre slik at de skal kunne komme seg ut døren hver dag. Psykiske lidelser påvirker ikke bare vår evne til å jobbe, men også vår evne til å være i en familie, til å delta i sosiale relasjoner, vår evne til å stå opp, spise, dusje. For det er ikke nødvendigvis slik at folk blir psykisk syke fordi de ikke er i jobb, men mange blir faktisk først syke, også faller ut av arbeidslivet. Langtidsfravær reduserer muligheten til å komme tilbake i arbeidslivet. Det er også lang ventetid i spesialisthelsetjenesten. Da mener vi i Venstre at det blir viktig å fange opp folk og gi dem et anerkjent behandlingstilbud raskt.
«Rask psykisk helsehjelp» er et lavterskeltilbud som ikke krever henvising fra lege, og som er lett tilgjengelig for voksne over 18 år med angstlidelser, lette til moderate depresjonsplager og søvnvansker. Hjelpen er basert på kognitiv terapi og veiledet selvhjelp. Målet er å gi direkte hjelp til flere personer uten lang ventetid slik at problemene ikke utvikler seg.
Behandlingen skal redusere symptomene, og styrke både funksjon og livskvalitet, styrke arbeidsevne og forhindre langtidsfravær for de som er i jobb. Modellen har eksistert i Storbritannia siden 2008, og undersøkelser viser at de over en 3 års periode startet behandling på 1 mill mennesker, 680 000 har fullført. 45 % er friske og 65 % opplever vesentlig forbedring av sin psykiske lidelse. Over 450 000 har gått fra sykemelding og trygd til arbeid. Undersøkelser fra pilotkommunene, blant annet Nesodden, tyder på at resultatene er like gode i Norge. På bakgrunn av dette vil vi spørre ordfører:
• Hvilke tilbud har vi i Frogn i dag som kan gi innbyggerne den samme muligheten for rask bedring og kort sykefravær?
• Hva tenker ordfører om å igangsette «Rask, psykisk helsehjelp» i Frogn kommune?
• Hvilke økonomiske konsekvenser vil et slikt tilbud ha for Frogn?»