Det felles nominasjonsmøtet for Oppland og Hedmark Venstre startet med debatt om det som kan bli en ny Innlandsregion. Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth trakk frem hva en ny region kan bety for ungdommen i fylkene, som i dag er overrepresentert i en rekke negative statistikker.
Kjenseth, som sitter i helse- og omsorgskomiteen, uttrykte bekymring for den yngre generasjonen i Hedmark og Oppland, og mener fylkene har sviktet:
– Ungdommen i våre fylker står overfor en rekke utfordringer i dag. Det er alvorlig når begge fylker har et frafall i videregående skole på 25-30 prosent, 15-20 overdosedødsfall i året, og ligger på selvmordstoppen i landet. Felles for alle tre områdene, er at det er gutter som sliter mest. Slike tall er umulige å overse, og vi er nødt til å sette alle krefter til for å endre dem.
Han trekker frem en ny Innlandet-region som et ledd i ungdomssatsingen. Dersom fylkene slås sammen, vil det styrke fagmiljøene som skal ta fatt på arbeidet med å løse utfordringene.
– Innlandet vil bli et løft for ungdommen. Når 50-60-70 unge gutter dør hvert år, av en befolkning på under 400 000, så sier det noe om at ikke alt er som det skal være. Vi trenger disse gutta inn i samfunns- og arbeidslivet, og har ikke råd til å miste noen. Jeg vil gjerne utfordre både kommuner og fylkene til å løfte i flokk.
Psykisk trening inn i skolen
Han mener innsatsen må legges i forebygging, og at den skal være helhetlig. Helt konkret ser Kjenseth for seg tre måter en ny region kan jobbe med å endre de dystre statistikkene på. Det må starte med livsmestring:
– Først og fremst må psykisk trening inn i skolen. Det hjelper ikke at ungdommene kan løpe 3000m, hvis de ikke kan noe om å mestre følelser og takle nederlag. Vi må bygge mental kapital blant barn og ungdom. Her har idretten mye å lære både barnehager og skoler, sier representanten.
Flere menn i skolehelsetjenesten
Skolehelsetjenesten kan spille en avgjørende rolle i livene til unge som sliter. Kjenseth mener det må gjøres noe med kjønnsbalansen når det er gutta som er overrepresentert i statistikkene, men begge fylkene kun har kvinnelige helsesøstre. Skolehelsetjenesten er moden for fornyelse.
– Når halvparten av elevene er gutter og utfordringene blant dem er så alvorlige, så er det en akutt utfordring. Tida er inne for å vurdere radikale tiltak som kvotering og utdanningstilskudd for å friste menn til å ta utdanning som helsesøster. I tillegg må vi åpne for at andre enn sykepleiere kan kvalifisere for utdanningen. Bachelorgrad som idrettspedagog, kroppsøvingslærere, barnevernspedagog og andre må også vurderes, mener Kjenseth.
Lærlingeløp fra ungdomsskolen
Til sist trekker Kjenseth frem at det er nødvendig å se på skoleløpet i seg selv. For mange kan en undervisningshverdag som inneholder mer praksis og mindre teori være nøkkelen til mestring og bedre selvfølelse. Det kan blant annet forhindre frafall.
– Det bør åpnes for lærlingeløp allerede fra ungdomsskolen. For en del elever vil læring og mestring gå lettere med mer praksis og mindre teori i perioder. For noen passer det med mye praksis når de er 14-15 år, for andre passer det bedre når de er 17-18 år. Men i dag er det knapt en valgmulighet før du er 17 år.
Han fremhever dette er et eksempel på tiltak som vil være enklere å stable på plass i en ny region, enn i fylkene slik de opererer i dag:
– For en ny region, som fortsatt skal drive videregående skoler og som kan få flere av virkemidlene fra NAV, er det fult mulig å starte lærlinge- og praksisløp mye tidligere enn i dag. Men det krever mer samarbeid med eleven, kommunene og med næringslivet.