Kåre Pettersen startet sitt innlegg med noe bakgrunnsinformasjon og at det var et representantforslag fra Venstre på Stortinget i 2014 som var starten på den prosessen alle fylker nå har til behandling.
Videre sa han: I april i år fikk vi presentert stortingsmelding 22 om nye folkevalgte regioner. Her framgår tydelig at man ønsker sterkere fokus på en helhetlig samfunnsutvikling som viser hvordan offentlige midler best kan brukes til nærings og samfunnsutvikling i det nye regionnivået. Videre vektlegger melding 22 også et bedre samspill mellom et folkevalgt regionalt nivå og statens regionale strukturer.
Kapittel 6 i meldingen omhandler hvorfor større folkevalgte regioner er nødvendig. Her pekes på at regionene bør utgjøre funksjonelle enheter, samt at folkevalgt nivå i større grad bør sammenfalle med kunnskapsinstitusjonenes struktur i tillegg til de statlige ordningen for ressursforvaltning.
Så hvordan passer dette inn med en tanke på en ny region bestående av Vestfolds nærmeste naboer?
9. mai var vi fra Vestfold på høring i Kommunalkomitéen angående stortingsmelding 22. Den gangen sa vi, basert på enstemmighet i fylkestinget, at BTV var en relevant størrelse på en ny region (gitt om lag 10 nye regioner). Videre var vi på høringen klare på at BTV ville kunne avlaste vekstpresset i Oslo og samtidig generere vekst som for eksempel via aksen Kongsberg-Horten-Grenland. Dette understøttes nettopp av jernbane og veiutbygging i området.
Når det gjelder statlig samordning fikk vi jo så sent som i fjor beviset på at staten la til rette for Høgskolen i Sørøst-Norge samt et felles Sørøst Norge politidistrikt. “Noen” har med andre ord kommet fram til at denne inndelingen er en god løsning for disse to tjenesteområdene. I melding 22 er det også uttrykt en forventning fra departementet om universitet/høgskoler skal ha oppgaven som aktive samarbeidspartnere for vekst i de nye regionene.
Spørsmålet vi i Venstre naturlig stiller: Hvorfor skulle ikke det staten her har kommet fram til, også gjelde inndelingen av det nye folkevalgte regionnivået?
Vi vet videre at hele 23 av 32 regionale statlige organer er sammenfallende inndelt i BTV i tillegg til at 6 organer stemmer overens med hhv Telemark og Buskerud.
I rådmannens utredning i dagens sak sies bl.a. at det er viktig for “Vestfold å være et fylke som kan utvikle seg uavhengig av hovedstadsområdets magnet som arbeidsmarked.” Videre tilkjennegir rådmannens utredning at det har vært en overordnet politikk i mange år at Vestfold ikke bare skal bli «pendlerfylket», men et fylke som har vekstkraft nok til å utvikle egne, levedyktige lokale og regionale arbeidsmarkeder og tilhørende attraktive boområder.
Ja, Vestfold har et felles bo-og arbeidsmarked med både nedre Buskerud, Asker, Bærum og Oslo. Men for å omskrive rådmannens egen tekst over: Venstre ønsker ikke primært å omgjøre Vestfold til sovesaler for næringsutviklingen i de nevnte områdene.
Rådmann sier videre “Større vekstkraft forutsetter blant annet innovasjon gjennom samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utviklingsmiljøer samt offentlig sektor, innenfor og utenfor Vestfold”. Og nettopp dette mener Venstre alt ligger til rette for å utvikle.
Og hva vil ikke en ny infrastruktur med ny dobbeltsporet jernbane og ferdig utbygd 4 felts motorvei kunne ha av betydning. Vi får et helt nytt mulig reisemønster å kunne forholde oss til og ingen vet fullt ut hva dette vil kunne gi av nye positive ringvirkninger.
Parallelt med stortingsmelding 22 foregår et prosjekt som skal se på en inndeling av framtidig fylkesmannorganisering. Her pekes bl.a. på størrelse og antall innbyggere, kommuner og areal/område som skal kunne dekkes og ivaretas på en god måte. Jeg viser bl.a. til organiseringen av politidistrikter hvor størrelse og antall innbyggere var ett av flere fokusområder hvor nettopp dette ble grundig belyst.
Så vet vi i Venstre også at Buskerud har valgt en annen forhandlingsretning. Det har vi i Vestfold Venstre full respekt for. Allikevel må ikke det hindre oss i å uttrykke hva vi mener vil være best både for vårt eget fylke men også for en region vest/sørvest for hovedstaden. Vi er derfor med på utformingen av fellesforslaget som i punkt 2 nettopp sier: Forhandlinger med Buskerud er ønskelig, men på nåværende tidspunkt ikke mulig, fordi Buskerud har vedtatt et annet retningsvalg.
Når vi i dag skal følge opp et vedtak i fylkesutvalget fra 18.8 om å velge en forhandlingsretning må det med bakgrunn i teksten over derfor bli at “fylkestinget gir forhandlingsutvalget mandat til å fortsette forhandlingene med Telemark.”
Vestfold Venstre har stor tro på at vi sammen i en ny region sørvest for Oslo kan bli en svært god og attraktiv vekstregion som nettopp imøtekommer en av hovedintensjonene i stortingsmelding 22.”
Debatten i fylkestingets møte utviklet seg imidlertid til at FrP’s Frode Hestnes fremmet et nytt forslag (etter gruppemøter). Venstres to representanter, Kåre Pettersen og Aina Dahl, holdt fast ved fellesforslaget fra Venstre, SV, SP og KrF som altså falt med knapp margin, 20:18. Endelig vedtak ble:
- Vestfold fylkeskommune ønsker primært en sammenslåing med Buskerud og Telemark.
- Forhandlingsutvalget får mandat til å fortsette forhandlinger med både Akershus/Buskerud/Østfold og Telemark/(Buskerud) dersom disse ønsker dette.
- Fylkeskommunen vil legge opp til en bred involvering av kommuner i den videre prosessen, gjennom dialog og høringer.
- Forhandlingsutvalget skal jevnlig holde fylkesutvalget og fylkestinget orientert om forhandlinger, dialog og høringer.
- Vestfold fylkeskommunes endelige anbefaling til Stortinget vedtas i desembermøtet.
Etter at vedtaket ble fattet har fylkesordførerne i Østfold (Ø), Akershus (A) og Buskerud (B) uttalt seg klart om at Vestfold er ute av deres forhandlinger med dette vedtaket. Det var derfor også Venstre fremmet et tydeligere alternativ til Hestnes’ punkt 2, hvor vi la fram at samtalene med Ø, A, B avsluttes.
Nå ble det allikevel slik …