Appell, byråd Erlend Horn (V) på Verdens Overdosedag
Festplassen, 31. august 2016
Kjære alle sammen,
jeg skulle ønske det ikke var behov for denne dagen. Men når det likevel er det, er jeg glad for at Verdens Overdosedag markeres, ikke bare i Bergen, men over hele verden. I dag skal vi minnes de vi har mistet, og skape bevissthet om at overdoser kan forebygges.
Jeg vil takke alle som har hatt regien på denne markeringen, og ikke minst alle dere som har møtt opp her i dag. Når en av våre medborgere dør av overdose er det en urett som angår oss. Den nekter vi å tåle. Når noen ikke får den hjelpen de trenger er det vårt anliggende. Når vi alle kan bidra til at andre mennesker får bedre liv, er det vårt ansvar.
Vi kjenner så alt for godt til tallene:
Hvert år dør rundt 260 personer av overdose i Norge. Det er fem overdosedødsfall i uken. I Bergen har vi de siste årene mistet mellom 30 og 40 mennesker av overdosedødsfall. Det er dypt tragiske, helt uakseptable og fortvilende tall.
Alle dem vi har mistet er mennesker vi skulle klart å hjulpet til lengre og bedre liv. Både hun som slet med rus, og de rundt som var glad i henne hadde fortjent det. Mange har kjempet en uendelig lang kamp, i et alt for kort liv.
Tall og statistikker kan være overveldende og vise oss omfanget av tragedien, men de kan også fremstå som abstrakte. Det er lettere å distansere seg fra en statistikk enn fra skjebnene som utgjør den.
Sigrid Moldestads sang «Herrelause sko» kan minne oss om at et hvert dødsfall ikke bare er et tall i en tabell, men noen som brått blir revet fra oss. Og enda flere som blir forlatt.
«Det står herrelause sko.
Det ligg ei skjorte utan mann.
Det ligg eit brillepar og ventar på ein fyr som brått forsvann.
Det er stemmer i ein song, som aldri stemmer opp igjen.
Det kjem ein dag i kalendaren du mista brått ein venn».
Noen herreløse sko har gått flere motbakker enn andre, og noen brillepar har sett mer en de fleste. Hver dag kjemper noen en kamp vi ikke kan lukke øynene for. Når stemmer i en sang aldri stemmer opp igjen er det desto viktigere at vi andre hever våre stemmer. Både for å minnes de vi har mistet – og for å forebygge nye dødsfall. Dette bidrar Verdens Overdosedag til. Det vil komme flere dager i kalenderen hvor noen har mistet en venn, men akkurat denne dagen i kalenderen skal minne oss på at kampen mot overdosedødsfall må kjempes også i hverdagen.
Noen som virkelig kjemper denne kampen i hverdagen er alle de flinke menneskene i kommunens tjenester, som sammen med samarbeidsaktører og frivilligheten, bidrar med støtte og hjelp til mennesker som trenger det. Dere redder liv, dere bidrar til økt verdighet og respekt, og dere løfter opp mennesker som er langt nede.
Som politikere er det vårt ansvar å sørge for at rusomsorgen får de virkemidlene og ressursene den trenger for å gi best mulig hjelp til flest mulig. Vi har fortsatt enn lang vei å gå, noe både dagen i dag og åpne russcener minner oss på. Den eneste måten å bryte opp en russcene på, er å bygge opp menneskene som utgjør den. Dagen i dag viser hvor viktig det er at vi lykkes med nettopp det. Det skal vi klare sammen.
Takk igjen for at dere er her i dag, og takk for oppmerksomheten.