Det nye nærsentra på Borgen har vakt reaksjoner blant innbyggere på Borgen. Samtidig prediker Asker samskaping og innbyggerinvolvering. Sinnet og skuffelsen over REMA 1000 sitt bygg blir desto større fordi mange føler seg lurt og spør seg om det nytter å engasjere seg.
Nærsentra er noe av kjernen i Askers arealpolitikk. Gjennom utvikling av slike sentra skal lokal identitet bygges. Det slås fast i den overordnede kommuneplanen og videreføres i premissene for ulike reguleringsplaner. For Borgen så stadfestes dette også i Borgenprosjektets arbeid.
Arealpolitikk og områdeutvikling legger avgjørende premisser for lokal utvikling. I Asker har man en kultur og etter hvert en tradisjon for å la utforming og realisering av bygg være opp til det private. Det gis stort handlingsrom, og på mange måter kan det være riktig å ikke detaljstyre i større omfang.
Fordi arealpolitikk er så viktig for livene våre gjøres arealpolitikk den til gjenstand for møter og involverende prosesser. Innbyggere inviteres med i åpne prosesser, det arbeides i prosjekter og i grupper. Gjennom folkemøter, høringsrunder og dialogmøter skal synspunkter få legges på bordet. En slik måte å jobbe på kan gi mye gode resultater.
Men premissene og målene bør være klare. Reguleringsplaner som gir klarere føringer og rammer for arbeidet blir viktig. Det sikrer at innbyggeres innspill faktisk tas hensyn til og at det er folkevalgte som står ansvarlig for arealpolitikken. De kan gjenvelges eller kastes. Eiendomsselskaper stiller derimot ikke til valg. Når det blir mismatch mellom de involverende prosessene og det faktiske resultatet, så får visjonen om innbyggerinvolvering et kraftig skudd for baugen. For hva var egentlig vitsen?
Når kommunen inviterer innbyggerne med på råd i Borgenprosjektet så forventer innbyggerne å se resultater av den tiden og det engasjementet de har investert.
Av Marit H. Meyer og Njål Vikdal, Asker Venstre
Innlegget sto på trykk i Budstikka 29. august 2016