Det du må vite om grønt skatteskifte

Illustrasjon: Venstre/studiostoks

Idag reiser Trine Skei Grande sammen med finansminister og leder av FrP, Siv Jensen, på studietur til British Columbia. Formålet med turen er å lære mer om hvordan Norge kan gjennomføre et grønt skatteskifte, og dermed berede grunnen for et Norge som belønner miljøvennlige valg.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**

Forhandlinger om hvordan et grønt skatteskifte skal utformes har pågått siden februar. Dette er en oppfølging av forslaget fra grønn skattekommisjon, som så ble tatt opp i budsjettavtalen for 2016.

Bakgrunnen er følgende forpliktende formulering i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 fremme forslag om et grønt skatteskift som en del av oppfølgingen av innstillingen fra grønn skattekommisjon. Et slikt skift skal innebære en økning av avgifter på utslipp av CO2 motsvart av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.»

Les hele budsjettavtalen her

Les mer om Siv og Trines grønne studietur i VG : FrP-Siv og Venstre-Trine på vei mot historisk kompromiss

Grønn skattelette og grønne avgifter

Hovedlinjen til Venstre er: Vi må vri skattesystemet. Det skal koste å forurense, og lønne seg å være miljøvennlig. Slik vil vi ikke få økte skatter, men skatter som har positive effekter på samfunnet og klimaet. Venstre mener vi trenger langt mindre skatt på det vi vil ha mer av, nemlig arbeid, bedrifter og miljøvennlig atferd og høyere avgifter på det vil ha mindre av, nemlig forurensing og CO2-utslipp.

British Columbia

Et godt eksempel på et grønt skatteregime finner vi i nettopp British Columbia: forurensing og klimagassutslipp blir ilagt miljøavgifter. Disse inntektene blir så omfordelt i form av skattelette til bedrifter, husholdninger og personer.

Les også Dagsavisen: Dette er suksessavgiftene Siv og Trine skal studere

Trine og Siv skal etter planen ha møter i både Vancouver og Victoria med statsråder i delstatsregjeringen, ulike miljøpolitiske og finanspolitiske talspersoner i parlamentet, næringslivet, miljøbevegelsen, akademia fagforeninger og tenketanker.

Se også NRK: Skal lære grønn politikk av Canada

Les rapport fra OECD om karbonskatt i British Columbia.

Trine og Siv

Lang grønn kamp

Kampen for det grønne skiftet har lenge vært Venstres øverste mål i klimapolitikken. Dette er fordi vi mener at å gå fra rød til grønn skatt er det mest effektive tiltaket i kampen mot klimagassutslipp, men for vekst.

Grønn vekst skapes ved at vi reduserer skattene på det som bidrar positivt til samfunnet, som arbeid eller miljøvennlig atferd, samtidig som det blir høyere avgifter på det som forurenser. Da får vi mer av det vi vil ha mer av; flere arbeidsplasser, investeringer i norske bedrifter, og et bedre klima. Grønn omstilling i næringslivet er helt nødvendig for at Norge skal nå målet om 40 prosent utslippskutt i 2030, som vi har forpliktet oss til gjennom EU-samarbeid, Paris-avtalen og nasjonale klimamål.

Med ni representanter på Stortinget er Venstre i ferd med å få FrP og Høyre med på å gjøre Norge mer klimavennlig enn noensinne.

Grønt gjennomslag

Under sin landsmøtetale i april, gjorde Trine Skei Grande kravet om et grønt skatteskifte klinkende klart:

«Det budsjettet som regjeringen jobber med nå, må bli tidenes miljø- og klimabudsjett. Hvis det ikke blir det, har ikke denne regjeringen noen fremtid. Tydeligere kan jeg ikke si det. Fine ord om det grønne skiftet må følges opp med politikk som faktisk stimulerer til et skifte, og som bidrar til at klimamålene blir nådd. Det må skje både gjennom skattesystemet, gjennom avgiftssystemet, gjennom reguleringer og gjennom tilskuddsordninger og subsidieordninger.

Kort sagt: Statsbudsjettet for 2017 må bidra til å skape nye, større markeder for klimavennlige produkter og tjenester.»

Se Trines landsmøtetale her

Lederartikkel i Dagbladet

 

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**