I tirsdagens RA, så kom varaordfører med tilsvar på mine spørsmål om lekeapparater i Tveitoparken. Dvs, hun svarte ikke på når det ville bli økonomisk handlerom for å sette opp apparater, men at «for noen er ikke nødvendigvis lekeapparater en nødvendighet».
Det kan jo varaordfører få lov til å mene, men i programmet hun er valgt inn på står det: «jobbe for å utvikle Tveitoparken til en levende park for alle, i første omgang prioritere lekeapparater for barn».
I innlegget i tirsdagens avis forsvarer også varaordfører at kommunen satser på lekeapparater, og mener at noen (jeg antagelig) har kommet med en påstand om at kommunen ikke satser på lekeapparater, og det da faller på sin egen urimelighet å påstå noe slikt. Jeg har ikke fremmet en slik påstand, dette er en historie varaordfører har konstruert for å sette seg selv og posisjonen i et bedre lys i en ellers sikkert så flau sak. Det er en vesensforskjell mellom lekeapparater inne på skoleområder og barnehager, og lekeapparater i allment tilgjengelige offentlige rom, noe skole og barnehage ikke er, spesielt ikke innenfor åpningstidene som strekker seg helt opp mot 17.15 på hverdager når det gjelder iallfall én av barnehagene her i kommunen. Her sammenlignes epler og appelsiner.
Det store spørsmålet jeg sitter igjen med, det er at hvis man ikke engang klarer å skaffe økonomisk handlerom til å sette opp lekeapparater i kommunens største og mest brukte kommunale uteområde i løpet av en fireårsperiode, hvor stor handlekraft har da egentlig posisjonen i kommunen? Hva skal man da med politiske møter og politiske lønninger?
Mvh
Marius Netten Skeie
Leder, Tinn Venstre
RA, tirsdag 26 juli, 2016.