I onsdagens RA tok jeg opp kommunens mangelfulle satsing på det som er Rjukans storstue, nemlig Tveitoparken. Svar fra varaordfører var at man må vente til man får økonomisk handlerom til å sette opp lekeapparater i parken. Dette økonomiske handlerommet er jo noe som kommunens folkevalgte, og først og fremst posisjonen selv gjennom blant annet varaordføreren har ansvar for å finne. Da er det enkle spørsmålet mitt: Når klarer kommunen å finne økonomisk handlerom til dette? 2017, 2018, 2019? eller etter denne kommunestyreperioden er over? Har man brukbar oversikt over kommunens økonomi bør det ikke være spesielt vanskelig å gi et svar som folk kan forholde seg til på dette.
I torsdagens RA, så svarer teknisk sjef i kommunen at man allerede har brukt 100 000 kroner på Tveitoparken; at parken brukes til mange formål, og det derfor er vanskelig å fylle parken med lekeapparater.
Alle som har vært i Tveitoparken siden sist sommer har fått med seg at det har blitt satt opp (og ære være teknisk for dette) en stor huske med plass til fire, og at barnebassenget har blitt fylt igjen med sand og to små gravemaskiner. Altså kan totalt maks seks unger fordele seg på to aktiviteter gjennom disse to installasjonene. Disse hadde man fått plass til i en vanlig hage på Tveito, så hva teknisk sjef mener med at plassmangel i parken (som da har hatt andre lekeapparater i andre områder av parken) er et problem for å kunne sette opp nye lekeapparater er vanskelig å forstå. Det er f.eks. kun halvparten av parken som blir brukt til rockefestivalen, og det er nok av plass på sør- og østsiden av parken til lekeapparater og andre aktivitetsområder for barn og unge samt òg voksne.
En kommune som har et innbyggertall som går nedover, og har gjort det mer eller mindre jevnt og trutt siden begynnelsen av 60-tallet har ikke råd til å la være å satse på offentlig infrastruktur. Dette gjelder selvsagt også kommunale parker, og dette er noe av det billigste man kan bruke penger på i forhold til nytteverdien for oss som bor her. Andre områder er blant annet skole, barnehage, byutvikling, gang- og sykkelveier (det sistnevnte har det kommet nye skriv om fra regjeringen som bør gjøre det enklere og billigere å bygge ut gang- og sykkelveier). Når kommunen lar være å satse på denne type offentlig infrastruktur, hva slags signal sender det ut til de som driver (eller vil drive) næring her i kommunen? Signalet man sender ut er at man ikke er spesielt villige til å satse på egen kommune, og hva får så kommunens politikere til å tro at andre i eller utenfor Tinn da vil se det på en annen måte?
Mvh
Marius Skeie
Leder, Tinn Venstre