Forslaget om nedleggelse av Andøya flystasjon i FMR og Regjeringas Stortingsproposisjon 151 S har fått pensjonist og tidligere kommunestyre- og formannskapsrepresentant for Andøy Venstre – Wilhelm Jan Aronsen – til å ta fram penna i nedennevnte innlegg.
OG NESTE ÅR ER DET VALG.
Mens folk i Andøy kjemper sitt livs kamp for lokalsamfunnets framtid, er politikerne i gang med å forberede neste års valgkamp. Eksperter og konsulenter er allerede i full gang med å fortelle de politiske lederne hvordan de skal vinne valget.
Hvilken kamp er det så vi i Andøy kjemper? Hva er det vi slåss for? Det vi ber om, vil jeg i hovedsak oppsummere slik:
Vi ber om innsyn i tallmateriale og vurderinger som ligger til grunn for at forsvaret i sin langtidsplan sier at de «må» legge ned Andøya flystasjon.
Vi ber om innsyn i de vurderinger som er gjort og som sier at nedlegging på Andøya ikke får negative konsekvenser for Andøya Space center.
Vi ber om innsyn i de vurderinger som sier at nedlegging på Andøya ikke får store samfunnsmessige konsekvenser for kommunen.
Det burde være en selvfølge at det blir åpenhet om alt dette. Når forsvarsministeren vet at de tallene hun legger fram, spriker veldig i forhold til beregninger gjort for få år siden og også i forhold til beregninger gjort av annet analyseselskap nå, burde det være i hennes interesse å få kvalitetssikret tallene og gjort de etterprøvbare for andre. Hun sier jo at det er viktig å få best mulig forsvar ut av pengene.
Vi ber ikke om annet enn svar på de 3 punktene ovenfor, for vi er ganske overbeviste om at dersom alt dette kommer på bordet, så vil Stortinget ikke vedta å legge ned Andøya flystasjon. Da vil de “se” at å legge ned på Andøya vil bli helt feil. Men dersom forsvarsministeren fortsetter sitt arbeid uten at vi får den informasjonen som burde være en selvfølge, viser hun en forakt for oss innbyggere og styrker våre mistanker om at hun har noe å skjule.
Men uansett skal vi om et år, fra alle parti, bli overlesset med fine ord om demokrati og åpenhet og hvor bra alt skal bli dersom bare «de» får vår stemme.
Hvordan kan vi ha tillit til politikere som i valgkamper snakker fint om demokrati og åpenhet, mens de i praktisk politikk overkjører alle demokratiske idealer?
Wilhelm Aronsen.