Hvor vil vi, og hvordan kommer vi dit? Det spørsmålet besvares gjennom kommuneplanen. Planen som fagfolk, politikere og innbyggerne utformer i fellesskap.
Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Innenfor areal og utbygging innebærer dette en vurdering av hvor det bør bygges boliger og hytter, hvor det bør utvikles næringsområder, handelsområder, veger osv. Dette gjør blant annet at man kan få balanse mellom skolekapasitet og hvor mange som bor i de ulike områdene, mulighet for å ha drivbare bussruter, mulighet for rasjonell utbygging av vei, vann og kloakk, redusere unødvendig transportbehov og klimautslipp og ivareta mulighet for friluftsliv og landbruk. Kommuneplanen skal sikre forutsigbarhet for innbyggerne, og er administrasjonens viktigste styringsverktøy.
Kommuneplanen utarbeides av kommunens fagfolk i administrasjonen, kombinert med en omfattende politisk prosess for å komme fram til en plan som får bred oppslutning i bystyret.
En kommuneplan har selvfølgelig svakheter, blant annet at den ikke alltid er detaljert nok i enkeltsaker, og at den ikke alltid gir administrasjonen rom til å utvise nødvendig skjønn. I slike tilfeller er det politikerne i planutvalget eller bystyret som gir dispensasjon – lov til å bygge i strid med kommuneplanen.
Utfordringen i Lillesand er at det sittende planutvalget så langt alltid, uten unntak, har gitt dispensasjon fra kommuneplanen i alle slike saker utvalget har behandlet. Planutvalget setter altså til side både de faglige vurderingene og den politiske prosessen som ligger til grunn for kommuneplanen.
Et tydelig eksempel på dette så vi da planutvalget på sist møte ga tillatelse til fire nye boliger på Flørenes. Området er i kommuneplanen satt av til «landbruk, natur og friluftsliv», og kommunen har brukt nesten to millioner kroner på utredninger som har konkludert med at det ikke bør bygges boliger her. Området ligger slik til at transporten vil bli bilbasert, det vil medføre krav om skoleskyss for skolebarn, og det vil føre til store utgifter til oppgradering av vei, vann og kloakkanlegg.
I konklusjonen til utredningen til nabofeltet (tilsvarende som det nå ble gitt dispensasjon for) står det:
Området vil i stor grad bli bilbasert og infrastrukturen, kollektivtilbud er mangelfull. Avstander til skoler vil medføre krav om skoleskyss til 1. klassinger og elever på ungdomsskoletrinnet. I dag kjøres elever i drosje som følge av at det mangler snuplass for buss på Flørenes. At innspillet kun omfatter 6 dekar tilsier at nødvendige infrastrukturtiltak som utbedring av veien, gang/ sykkelveg og snuplass for buss ikke vil kunne finansieres av den foreslåtte utbygginga alene.
Dette er altså et område som;
- ikke er miljøvennlig,
- er dyrt for kommunen,
- mangler offentlig vann- og avløp og
- mangler tilfredsstillende vei.
Utbyggingen av de fire boligtomtene skiller seg ikke fra andre potensielle utbygginger i området. En konsekvens av vedtaket vil derfor være at kommunen vil måtte si ja til utbygging andre steder på Flørenes. Nå gjennomføres det altså en «omkamp» på Flørenes. Utbygging av slike uegnede områder fører til at vi som fellesskap må ta utgiftene mens noen få utbyggere får gevinsten.
Det er naturligvis ideologiske forskjeller mellom de ulike partiene i planutvalget, og ulik oppfatning av i hvilken grad kommunen og det offentlige skal styre utviklingen, og i hvilken grad privatpersoner skal få gjøre som de selv ønsker på egen eiendom. Imidlertid er kommuneplanen en politisk forhandlet og vedtatt plan, som vi mener bør være sterkt styrende for planutvalget. Når vi da i Lillesand ser at posisjonens flertall har sikret at alle dispensasjonssøknader, uten unntak, har gått gjennom, mener vi dette er svært uheldig. Dette er en uansvarlig og lite fremtidsrettet forvaltning av kommunens arealressurser. Vi mener Lillesands politiske partier – både internt og seg imellom, nå må ta en grundig diskusjon om hvordan vi bør forholde oss til vår egen kommuneplan, og hvordan vi sammen kan bygge en framtidsrettet og god kommune.
Inger Vollstad, Arbeiderpartiet
Thea Otilie Olsen, Arbeiderpartiet
Christen Egeland, MDG
Espen Hovde, Venstre