Skolefritidsordningen ble etablert på slutten av 1980-tallet som erstatning for såkalte fritidshjem som mange steder var en løsning for tilsyn av barn før og etter normal skoletid, mens foreldre var på jobb. Ordningen har flere ganger blitt kritisert for å være en oppbevaringsplass for barn, og ikke et sted hvor de trives og kan utvikle egne evner, ferdigheter og interesser.
Les mer: En god oppvekst varer livet ut
– Vi må legge til rette for at barn sikres best mulige oppvekstforhold både når de er hjemme, i barnehagen, på skolen, og på fritiden. Både voksne og barn trives når de kan velge yrker og roller som er i samsvar med personligheten deres. Derfor må målet med en Aktiv fritidsordning være å gjøre barn rustet til resten av livet, og gi dem engasjement for eget liv, sier Raja.
Ingen barn skal ekskluderes på grunn av foreldrenes manglende betalingsevne
Differensierte priser
Ikke alle har råd til å gå på dagens skolefritidsordning. Den er i all hovedsak finansiert gjennom foreldrebetaling, og det er de enkelte kommunestyrer som fastsetter prisen i den enkelte kommune. Få kommuner har moderasjonsordninger knyttet til inntekt, og prisen varierer mye fra kommune til kommune. I 2015 varierte foreldrebetalingen for 20 timer per uke fra 600 til 3.144 kroner per måned. Venstre ønsker derfor å gi barn fra lavinntektsfamilier gratis SFO/AFO etter skoletid, og differensiere priser opp til en makspris for dem med høyest inntekt.
-Det må være et selvstendig mål at alle som ønsker det har muligheten til å sende barna sine på en Aktiv fritidsordning. Ingen barn skal ekskluderes på grunn av foreldrenes manglende betalingsevne. Et samfunn måles etter hvor godt vi tar vare på de svakeste, og dette er noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre alle barn en verdig oppvekst. avslutter Raja.