Venstre og KrF er enig med regjeringen i at Forsvaret må få styrket sine økonomiske rammer i langtidsperioden, mens prioriteringene innen rammen – særlig i første del av langtidsperioden – blir et forhandlingstema.
Venstre og KrF er spesielt bekymret for utviklingen i Hæren, Heimevernet og kystforsvaret.
– Hæren og Heimevernet må styrkes, og vi må se på den kapasitetsutnyttelsen som ligger i verneplikten. Vi skal fremdeles ha et forvar som i hovedsak er basert på verneplikt og folk. Forsvaret skal først og fremst organiseres ut ifra et behov for å forsvare norske interesser, ikke bare ut fra NATO sine behov. Derfor trenger vi flere folk og færre fly enn det regjeringen legger opp til, sier leder i Venstre, Trine Skei Grande.
– Noe av det viktigste er nå å få rettet opp den manglende balansen mellom Forsvarets oppgaver, forsvarsstrukturen og budsjettene for drift, vedlikehold, øving og trening. Etter vårt syn har slik ubalanse redusert Forsvarets operative evne i lange perioder. Dette må nå rettes opp slik at vi får full kampkraft av de våpensystemer og dem kompetanse Forsvaret har, sier Hans Olav Syversen, parlamentarisk leder i KrF.
– Regjeringen er gjennom samarbeidsavtalen forpliktet til å forsøke å finne en løsning med Venstre og KrF, men vi er åpen for et bredere forlik, understreker Syversen og Grande.
Les mer om regjeringens forslag til langtidsplan
Samme dag som langtidsplanen legges frem, skriver Trine Skei Grande om Venstres prioriteringer i forhandlingene om saken som skal skje på Stortinget. Her kan du lese hele innlegget:
Forsvarspolitikk i tråd med langsiktig sikkerhetpolitikk
På fredag legger regjeringen frem sitt forslag til Forsvarets langtidsplan. På forhånd har diskusjonen handlet om den antatte økonomiske avstanden mellom forsvarssjefens fagmilitære råd og ulike lekkasjer som spekulerer i regjeringens økonomiske rammer for langtidsplanen. Kostnadene ved fremtidens forsvar må imidlertid diskuteres som funksjon av innretningen på våre væpnede styrker.
De langsiktige rammer for norsk sikkerhetspolitikk ble trukket opp i en tid da det var betydelig større spenninger mellom Norge og Russland – mellom Nato og Warszawapakten – enn de spenninger vi opplever i dag. Norsk forsvarspolitikk ble da utformet med en tydelig vilje til å forsvare norske områder, men også med betydelige innslag av ikke-offensive tiltak.
Venstre er bekymret for den svekkelsen av Hæren og Heimevernet som har skjedd de senere årene. Vi mener langtidsplanen må rette opp disse forholdene
Spørsmålet vi nå må stille oss, er om de potensielle våpensystemene som regjeringen vil foreslå at Norge som NATO-medlem skal investere i vil være i tråd med den defensive og tilbakeholdne sikkerhetspolitikken Norge har ført etter 2. verdenskrig. Forsvarssjefen legger opp til at forsvaret skal utvikles frem mot 2024 med bl.a. 52 F35 kampfly, 5 fregatter og 4 nye ubåter. Alle disse svært kostbare våpenplattformene vil ha kapasitet til å kunne levere langtrekkende missiler, og kan, også sett fra utlandet, oppfattes å ha offensive kapasiteter.
Norge har i perioder med usikkerhet og spenninger i forholdet til Russland gjennomført nasjonale tiltak som har bidratt til et langvarig og godt naboskap. Dette gjelder f.eks. beslutningen om å ikke plassere atomvåpen på norske områder, innføring av en flyforbudssone for NATO-kampfly øst for 24. lengdegrad (dvs øst for Porsanger) og plassering av amerikanske forhåndslagre i Trøndelag fremfor Nord-Norge.
Når Forsvarets langtidsplan skal behandles i Stortinget bør det skje med utgangspunkt i dagens trusselbilde, vårt NATO-medlemskap og på basis av den historiske plattformen vi har i vårt forhold til Russland.
Venstre er bekymret for den svekkelsen av Hæren og Heimevernet som har skjedd de senere årene. Vi mener langtidsplanen må rette opp disse forholdene, med en tydelig satsning på beskyttelse av kritiske objekter og forsterket nærvær i Nord-Norge, spesielt reetablering av forsvarets tidligere tilstedeværelse i Finnmark. Det vil bidra til dybde, utholdenhet og større mobilitet i forsvaret av våre landarealer.
Trine Skei Grande, leder i Venstre
Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 17. juni.