Her er innlegget Signy Gjærum holdt og forslaget som hun la fram:
Vi skaffer oss bolig utfra behov, prioriteringer og ønsker. Mange kommuner, men ikke alle, ilegger innbyggerne eiendomsskatt som hvert år må betales med penger man tjener det året. Eiendomsskatten tar ikke hensyn til endringer i husstandens inntekt – fra to inntekter til en inntekt, fra arbeidsinntekt til arbeidsledighet, fra arbeidsinntekt til trygd eller pensjon. Denne skatteformen er prinsipielt usosialt innrettet. For altfor mange kommuner er det ikke noen vei utenom, slik som i Skien, man har gjort seg over tid avh av eiendomskatten som nødvendig for å løse kommunale oppgaver.
Mens det hadde vært mye bedre å fjerne den usosiale skatten som eiendomskatt er og erstatte den med et kommunalt skatteøre. Et kommunalt skatteøre ville ha den fordel at det er skatt på inntekt og dermed sosialt mer treffsikkert og rettferdig, et kommunalt skatteøre vil være et interessant lokalpolitisk tema.
Skal vi først ha eiendomsskatt, må den baseres på så korrekt grunnlag som mulig. Vår siste taksering var i 2004. Siden den gang fram til dd har en bolig verdt 1 mill i Skien steget til ca 1,8 mill, ref prisindeksutviklingen
Det er ingen uenighet om at det har utviklet seg skjevheter i grunnlag for å ilegge e – skatt i løpet av denne perioden. Men hvordan skal omtaksering gjøres og hvordan finansieres. Jeg mener vi bør ta utgpkt i ligningsverdi som det er åpnet for å kunne benytte, det er effektivt , godt nok og sannsynligvis like godt som en utv befaring og / eller sjablongmessig vurdering basert på areal. Da behøver vi heller ikke den snedige innretningen med å kontortaksere ett år for riktig å forsterke skjevheter og i den ene hensikt å hente inn penger til å foreta omtaksering etter gml metode
Mitt syn er følgende og jeg foreslår det i 3 hovedpkt som nå er oversendt på mail til alle i bystyret.
Først, det er ikke noen målsetting i seg selv å ha høy eiendomsskatt. Tvertimot. Det er og blir en dobbelbeskatning og det er andre områder vi bør konsentrere innsatsen på å øke kommunens inntekter, tiltak for å gjøre det mulig for flere å komme i jobb og for flere bedrifter å ekspandere, gjøre kommunen mer attraktiv for folk ogbedrifter å flytte til. Derfor pkt 1.
Pkt 2. Siden nasjonale myndigheter har åpnet for å benytte ligningsverdi / formuesverdi som grunnlag for å fastsette e – skatt på boliger, mener jeg og flere med meg at det er den metoden vi bør benytte for boliger. Det er en god logikk at det er samme verdi som danner grunnlag både for formuesbeskatning og den eiendomsskatten man evt måtte velge å ilegge. Og riktig – om enn høyt grunnlag for eiendomsskatten gjør at kommunen framstår mer positivt siden man da kan ilegge et lavere skatteøre.
Derfor pkt 2
Så til pkt 3 hvor politiske vurderinger vil komme inn, valg av nivå for bunnfradrag og valg av promillesats/ skatteøre mm. Dessuten må vi ta stilling til hvordan taksering av næringseiendom verker og bruk og fritidseiendom skal foretas, alm taksering evt kontortaksering.
Jeg innser at mitt faglige grunnlag for å legge fram dette er relativ svakt, men jeg baserer det på sunt vett og politisk skjønn. Og på at jeg ikke er i stand til å forstå hvorfor en utv befaring og eller sjablongmessig vurdering basert på areal skal være så mye bedre at det er verdt de millionene det vil måtte koste.
Forslag
1. Det er et mål å gradvis trappe ned den totale eiendomsskatten i kommunen
2. Kommunen vedtar å fastsette eiendomsskattetakst for boliger ved bruk av formuesgrunnlag og med virkning fra 2018. Å legge til grunn det formuesgrunnlag som staten benytter, gir konsistens mellom formues – og eiendomskatt. Formuesverdiene justeres også hvert år i tråd med utviklingen i boligprisene
3. Det legges fram ny og forberedende sak snarest og senest i løpet av vårhalvåret 2017. Av forhold som skal prekalkuleres og belyses, nevnes følgende;
a) Nivå på reduksjonsfaktor. Denne skal obligatorisk minst være 0.8 når formuesgrunnlag benyttes. Så framt kommunen har vedtatt reduksjonsfaktor for samtlige eiendommer i forbindelse med siste alminnelige taksering ( slik tilfelle skal være i Skien), kan reduksjonsfaktor økes utover 0.8
b) Nivå på bunnfradrag og skattøre. Det vises igjen til at kommunens mål er å gradvis trappe eiendomsskatten i kommunen.
c) Retningslinjer for behandling av øvrige takserte eiendommer . Retningslinjene forstås slik at bruk av formuesgrunnlag for boliger ikke er betinget av en alminnelig taksering av øvrige eiendommer og at en ev alminnelig taksering av disse kan utsettes i inntil tre år etter at siste taksering skulle ha skjedd. Retningslinjene forstås videre slik at kommunens øvrige takserte eiendommer kan velges omtaksert eller få endret takstgrunnlag ved en kontormessig justering etter politisk valgt prosentsats. ‘ Øvrige takserte eiendommer’ innbefatter primært næringseiendommer herunder verk og bruk , fritidseiendommer og ubebygd grunn.
d) Øvrige premisser for eiendomsskatt
e) Gjennomføringsplan
Signy Gjærum (v)