Ordfører, vi nærmer oss avslutningen på det som både har vært en tøff og begivenhetsrik periode av kommunereformen.
For meg var folkemøtet i Sandnes faktisk et av høydepunktene. En knakende god debatt, hvor ja-siden avkledde nei-siden så totalt, at til og med hun mest «eksentriske» publikummeren på bakerste rad – sluttet å vifte med nei-brosjyrene sine den siste halvtimen.
Idag tar vi stilling til intensjonsavtalen med Finnøy og Rennesøy. To meget spennende kommuner som vil tilføre Stavanger en ny dynamikk, i form av en ny type bosettingsmønster, transportutfordringer og ikke minst solide nye næringsmuligheter.
Sammen med Finnøy og Rennesøy vil vi f.eks. bli en stor jordbrukskommune. Stavanger har vært omtalt som fylkets næringslokomotiv.
Nå, vil denne omtalen få en enda større forankring i fylket, ved at næringen i Stavanger ikke bare består av en brun oljenæring, men også av en grønn landbruksnæring.
Stavanger skal omstilles fra brun oljeby til en grønn miljøby. Å innlemme landbruket i det grønne skiftet – vil være viktig både for nye Stavanger, landbruket selv og kloden vår. Derfor presenterer den nye intensjonsavtalen en vinn-vinn-vinn situasjon.
Med Finnøy og Rennesøy med i nye Stavanger, tror jeg ikke lenger en sammenslåing fremstår like farlig blant skeptikerne i kommunestyret i Randaberg. Derfor er det veldig beklagelig at ordføreren deres har nektet sine innbyggere å si hva de mener om en ny kommune med Stavanger! Veldig beklagelig.
Randaberg er en flott landbrukskommune og samarbeider allerede med Stavanger på mange områder. Jeg kjenner mange av de som bor der, og 100% av disse er gode, jordnære folk. Jeg stifter gjerne familie med ei Randaberg-jente, for å si det sånn.
Men ordfører, de ledende Sandnes-politikernes innbitte kamp mot Stavanger – den har forundret meg. De har fått aaaaaalt som de ville. Når Stanley Wirak ble spurt om det var noe mer de kunne ønske seg, kom han ikke på én eneste ting. Ikke én eneste ting.
Den innbitte kampen Wirak og Borgli har kjørt mot Stavanger, er noe jeg vil tro kan bli gjenstand for samfunnsvitenskapelige analyser i årene fremover.
Hvordan var dette mulig? Det stedet i landet hvor fordelene så til de grader pekte seg ut!
Ordfører, jeg er bedrøvet over Sandnes manglende evne til å se lenger enn sin egen nesetipp, til å tenke på regionens beste, i solidaritet med de som skal vokse opp og bo her i fremtiden.
Kjære naboer og kjære Storting, det er nå det gjelder.
Om 50 år så vil vi bli dømt – etter hvor modige vi var, i 2016.
Takk ordfører.