Etter finanskrisen i 2009 etablerte EU nye mekanismer for samarbeid og tilsyn med banker og andre finansinstitusjoner. Norge er gjennom EØS-avtalen en del av det europeiske indre marked og må derfor ha regelverk som er harmoniske med det europeiske. Sammen med Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, stemte Venstre (med unntak av representanten André N. Skjelstad) for at Norge skal slutte seg til det europeiske finanstilsynet gjennom EFTA.
Ettersom forslaget fra regjeringen innebærer en suverenitetsavståelse, krevdes det 3/4-flertall på Stortinget for å fatte vedtaket, jfr. Grunnloven § 115. Det er første gang siden Norge inngikk EØS-avtalen i 1992 at Grunnlovens paragraf 115 tatt i bruk.
Mer samarbeid i Europa
– Den siste tiden har vist oss at det er mer europeisk samarbeid som er svaret på en rekke av de utfordringene vi står ovenfor, ikke mindre samarbeid. Overnasjonale spørsmål krever også overnasjonale svar, sa Terje Breivik i sitt innlegg.
– Dette er ikke snakk om noen dramatisk suverenitetsavståelse, men et grep for å sikre at vi har et felles europeisk regelverk som kan møte fremtidige utfordringer på en god måte, utdypet han.
Breivik påpekte også at norske styresmakter og norsk finansnæring har vært tidlig ute, og ikke bare harmonisert vårt regelverk med EUs, men på mange områder ligget i forkant. Dagens vedtak i Stortinget endrer ikke Norges muligheter til fortsatt å være ledende på dette området.
Fortsatt Europas ledende finansnæring
EUs finanstilsyn skal ha et overordnet blikk på finansnæringen i alle medlemslandene. Det vil gi harmonisering av regelverk, kreve gode kontrollrutiner og gir mulighet til å bøtelegge selskaper. Men det skal ikke erstatte de nasjonale tilsynene. Fremdeles skal det norske finanstilsynet kontrollere norsk finansnæring.
– De norske finansmyndigheten vil fortsatt være blant de ledende i Europa. Det vi sikrer gjennom denne avtalen er mer samarbeid og større trygghet, sa Terje Breivik i Stortinget i dag.
Lang prosess
Saken om Norges tilslutning til EUs finanstilsyn har vært behandlet av både denne og den forrige regjering. Allerede i 2010 informerte daværende finansminister Sigbjørn Johnsen Stortinget om de pågående forhandlingene, og temaet ble også tatt opp i 2014 av nåværende finansminister, Siv Jensen. Det er altså et bredt politisk flertall som er positive til å knytte Norge til EUs finanstilsyn.
Fakta om EUs finanstilsyn.
- Det norske finanstilsynet vil fremdeles være den myndighet som bedriver tilsyn over finansinstitusjoner i Norge, med samme omfang som i dag.
- Den viktigste endringen ved dagens vedtak, er at EUs finanstilsyn vil få en tilsynsoppgave over det norske Finanstilsynet slik det har det over de respektive EU-landenes tilsyn.
- Vedtaket om å tilslutte seg EUs finanstilsyn innebærer ingen endringer når det gjelder Norges forhold til EUs planer om bankunion eller eventuell tilknytning til EUs felles valuta.
- Norge blir en del av EUs tilsynsmodell for finansområdet, og dermed får Finanstilsynet delta i de europeiske tilsynsmyndighetenes arbeid. Norge vil underlegges ikke-bindende retningslinjer fra tilsynsmyndighetene, mens bindende vedtak mot norske myndigheter eller markeder må forankres i EFTAs overvåkningsorgan.
- Ettersom det er Finanstilsynet som i størst grad vil merke suverenitetsavståelsen, er det verdt å merke seg at Finanstilsynet og dets direktør sterkt har anbefalet at Stortinget sier ja.
- EUs finanstilsyn skal i all hovedsak regulere verdipapirtransaksjoner og kredittvurderingsbyråer. Det er fortsatt det norske finanstilsynet som skal ha tilsyn over finansmarkedet og bankene. Også eventuelle finanskriser er det norske myndigheter og ikke EU som skal håndtere.
- EUs finanstilsyn har så langt ikke truffet noen vedtak mot nasjonale myndigheter i EU-landene.