Det håper jeg inderlig. Helsesøster er nemlig med sin uavhengighet til skolen, sin taushetsplikt som helsepersonell og sin kunnskap om barn og unges fysiske og psykiske helse, en stor ressurs for dem som har behov for hjelp.
Min egen opplevelse fra helsekontrollene på 80-tallet handlet ikke om fokus på den gode samtale eller psykisk helsehjelp. Hvem husker ikke alle de bleke ansiktene i gangen utenfor helsesøsters kontor den dagen det var vaksinering? Når vi ikke fikk sprøyter, skulle vi veies og måles. Utviklingen og fokuset for skolehelsetjenesten har skiftet. Noen av oppgavene er like, men helsesøster har i dag mange flere oppgaver enn de hadde før.
Helsesøsteren har en nøkkelrolle i det forebyggende arbeidet.
Det har de senere årene vært et økende fokus på skolehelsetjenestens innhold og kvalitet. Skolehelsetjenesten med helsesøster i spissen er en lovpålagt tjeneste for kommunene. Elevene skal være sikret en bedriftshelsetjeneste i grunn- og videregående skole. Da samhandlingsreformen ble iverksatt skulle skolehelsetjenesten være grunnpilaren i arbeidet med å forebygge mer, behandle tidligere og bli bedre på samarbeid.
Barn og unge trenger en voksenperson som en kan føle seg trygg i lag med.
Helsesøster har en unik mulighet til å være en voksenperson for barn og unge på flere måter. Hun oppleves ofte som en ufarlig og nøytral voksenperson som barn kan henvende seg til når livet byr på store utfordringer. Hun skal altså ikke bare kunne sette vaksiner eller måle og veie barn, men også tilby trygge rom og gi kunnskapsbaserte råd i møte med barn som sliter. Hver dag skal de ansatte i skolehelsetjenesten avveie tid og ressurser opp mot det som skal gjøres og det de føler bør gjøres.
Nylig presenterte administrasjonen resultatene av ungdataundersøkelsen for interesserte politikere og fagfolk i Stavanger. De flere tusen ungdommene som svarte på undersøkelsen bekrefter inntrykket av at ungdom i dag er mer ”ordentlige” enn de forutgående generasjoner. De røyker mindre, drikker mindre og er fornøyd med skolen sin og nærmiljøet sitt. Hvorfor skal vi satse mer på skolehelsetjenesten da, kan du gjerne spørre?
Undersøkelsen avdekker også at hele 1 av 10 unge sliter med psykiske plager. I Stavanger skårer hele 11% av ungdomsskoleelevene innenfor høy grad av depressivt stemningsleie, på videregående er dette tallet 18%, jenter i videregående skårer høyest her med sine 28%.
Dette har vært en kjent problemstilling som kommunen har jobbet mye med å forbedre. Langt på vei har vi lykkes med dette også. Flere svarer faktisk at de ikke har noen grad av psykiske plager også. Likevel er det slik at de som sliter mest, de sliter like mye som før. De forebyggende innsatser vi har satt inn har altså virket på ungdomspopulasjonen, men ikke på de som sliter mest og derfor må vi prioritere skolehelsetjenesten høyt.
Venstre mener at skolehelsetjenesten skal bidra til en bedre skolehverdag for våre barn og unge. Dette har vi sagt lenge. I 2011 lanserte vi et ønske om 1000 flere helsesøstre i Norge. En helsesøster kan nemlig fange opp signaler på mistrivsel og skjevutvikling på en helt annen måte enn læreren.
Etter at vi i Stavanger økte stillingsstørrelsen og tilstedeværelsen for helsesøstre på flere av byens skoler, økte også antallet henvendelser.
Rådmannen viser til en dobling i antall henvendelser der hvor helsesøster er tilstede tre dager sammenliknet med en gang i uken. Flere instanser har likevel påpekt at det er for stor variasjon med hensyn til kompetanse og kvalitet i skolehelsetjenesten. Venstre er derfor opptatt av at vi også må styrke kompetansen og fagmiljøene som arbeider med dette til daglig slik at tilbudet skal bli det samme uavhengig om du bor i en liten kommune eller i sentrumsnære strøk i en storby.
Et fortsatt løft er avgjørende.
Regjeringen har bevilget 655 millioner til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten de siste 3 årene. I Stavanger har dette konkret medført en økning på 9,5 helsesøsterstillinger i skole- og helsestasjonstjenesten de siste tre årene. Det er nemlig et lite gap å tette mellom anbefalinger og normtall fra helsedirektoratet og den faktiske dekningsgraden vi har i vår kommune. Der hvor direktoratet mener vi bør ha en full helsesøsterstilling per 300 barn på barnetrinnet og per 550 barn på ungdomsskoletrinnet, har kommunen vår nå 1 stilling per 697 elever på barnetrinnet og 1 stilling per 718 elever på ungdomstrinnet!!
Vi har startet løftet og jeg kan love at Venstre skal være på ballen og holde fokus på et fortsatt løft i tiden fremover. I prioriteringen med knappe goder er det viktig at vi også holder fokus på det som kan være avgjørende for barn og unges helse tidlig og dermed en stor samfunnsbesparelse på sikt. Forebygging er nemlig ikke alltid like lett å få gjennomslag for når knappe budsjetter skal balanseres.
Lykkes vi så vil barna våre oppsøke helsesøster når en har en klump i magen og dagen føles tung. Dessverre så er det barn i dag som lar klumpen vokse seg så altfor stor.