Gjennom tidlig innsats styrkes barnas vei inn i livet; fra barnehage til skole, fra grunnskole til videregående. Den tidlige innsatsen bør dreie seg inn på både helse- og oppvekstarenaen; for barnet er dette to sider av samme sak. Maria Serafia Fjellstad beskrev i sitt innlegg at når Harstad ønsker å være attraktiv hele livet, er det beste å tilrettelegge for dette gjennom å legge innsatsen tidlig i livet. Hun tok opp at de samarbeidende partiene i posisjonen allerede har signalisert at 2017 skal bli et år med stort fokus på barn og unge. Årsrapporten beskriver god barnehagedekning og lavere kostnader enn snittet i gruppe 13. Årsrapporten forteller samtidig om et økt behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Fjellstad stilte derav spørsmålet om lavere bemanning enn i andre kommuner kan være medvirkende til at det ordinære tilbudet ikke er tilstrekkelig? Videre ble det i Årsrapporten beskrivet at det i 2015 var flere barn hvor PPT tilrådde spesialpedagogiske tiltak, men hvor PPT manglet ressurser til å iverksette disse: Har ikke disse barna krav på tiltak? I svaret fra Rådmannen bekreftet man at dette lå i Opplæringsloven; og dermed at vi her må strekke oss enda lengre enn den nye stillingsressursen som ble lagt inn i fjorårets virksomhetsplan.
Årsrapporten beskriver at fysioterapeuter med driftstilskudd har lang og økende ventetid. Dette rammer særskilt kronikere. Maria Serafia Fjellstad understreket at gjennom å forebygge utvikling og forverring av sykdom vil raskere tilgang til fysioterapeuter i kommunen være god kommuneøkonomi. Hun mente at alternativet med flere private fysioterapeuter bygger opp under det som allerede er vår tids største helseutfordring: nemlig økende sosial ulikhet i helse. Harstad Venstre har allerede løftet denne debatten inn i Helse- og omsorgsutvalget – som tok denne på strak arm, og har bedt om at Rådmannen gjør en vurdering av behov for flere driftshjemler for fysioterapeut i Harstad.
I Even Aronsens innlegg i samme sak ønsket han utfra avsnittet om renovasjon at Rådmannen utfordret HRS tydeligere på å bidra mer i våre felles miljøutfordringer. En av de raskest voksende avfallsfraksjonene er husholdningsplast, dette har ikke endret seg. Mengden emballasje har ikke stoppet å øke, og forbruket av plast generelt er også stort. Denne fraksjonen kildesorteres i dag ikke av forbrukerne i Harstad. I dag går fortsatt denne fraksjonen til energiutnyttelse i Kiruna sammen med resterende brennbart avfall, framfor å sorteres ut til materialgjenvinning. Aronsen understreket at også denne bør kildesorteres, og hentes ved hjemmene. «Matavfallet er også en svært viktig ressurs som bør gjenvinnes! Matavfallet bør derfor ikke gå gjennom sammen kverna som øvrige brennbart avfall, og ende opp som varme i Kiruna. Det kan bli til næringsrik kompost, drivstoff til biler og busser, eller brukes til å varme opp huset ditt.» Even Aronsen leverte et konkret forslag hvor han ba Rådmannen gå i dialog med HRS mtp endret og bedre gjenvinning av plast og matavfall. Dette er oversendt Rådmannen.