Dette leserinnlegget stod på trykk i dagens utgave av Agderposten. Det er relatert til den pågående saken i Grimstad Kommune angående omstridte helseavtaler. Innlegget er ført i tastaturet av Anne Mo Grimdalen og Odd Bjørn Ness.
Det er fint at kontrollutvalget har igangsatt arbeid med å sjekke om Grimstad kommune har opptrådt i strid med lov om offentlige anskaffelser. Grunnen er at det er foretatt kjøp av sosiale tjenester for mange millioner kroner – uten rammeavtaler. Om det er det viktigste i denne forbindelse, er usikkert for oss.
Det som etter vår mening er like viktig å få sjekket opp, er hvordan det har kunnet skje at kommunen i årevis har operert uten rammeavtaler for innkjøp i helse- og sosialsektoren. Dette ble ikke oppdaget før man fikk en ny kommunalsjef i 2015. Rådmannen – som har det øverste ansvar – har tydeligvis ikke sett eller gjort noe med det. Om ansvarlige i sosialetaten og innkjøpsansvarlige har gjort noe med dette, vites ikke. Derfor har man hele tiden operert med såkalte hasteinnkjøp. Et år etter at kommunalsjefen varslet rådmannen – hvor langt er rådmannen kommet i arbeidet med rammeavtaler?
Det er også viktig å finne ut av hvordan hastekjøp med påfølgende budsjettoverskridelser innen helse og sosial har kunnet skje, uten at det samtidig har medført tilsvarende reduksjoner andre steder i budsjettet. Er det uklarheter i instrukser eller i delegasjoner? Eller er det tjenesteforsømmelser?
(…) er det tjenesteforsømmelser?
Kommuneloven er etter vår mening klar: Hovedregelen er at verken administrasjon eller folkevalgte organer kan foreta utbetalinger eller pådra kommunen utgifter, som ikke er innarbeidet i årsbudsjettet. Unntaket er lovbestemte utbetalinger. Men de skal innarbeides i årsbudsjettet så snart det er på det rene at det ikke er dekning for dem. Hasteinnkjøp er vel dessuten ment å være unntaket – ikke regelen?
Kontrollutvalget er ifølge kommuneloven det utvalget som skal være vår garantist for at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger.
Hvordan det kunne skje at mangel på rammeavtaler har eksistert i årevis – uten å bli gjort noe med – er det grunn til å finne ut av. Likeledes hvordan det kan ha seg at revisjonen ikke har oppdaget mangelen på rammeavtaler for lenge siden.