Det avholdes folkeavstemminger i mange kommuner i Norge om dagen. Innbyggerne blir invitert til å si ja eller nei sammenslåing av en eller flere kommuner. Nylig sa f eks 83 % av de som stemte i Løten et ”nei” til sammenslåing slik vi ser i de fleste kommunene som avholder folkeavstemming.
Representativt demokrati
I Norge har vi utviklet et styringssystem som er basert på det representative demokrati. Det avholdes valg hvert 4. år til kommunestyrer, fylkesting og storting. De som velges representerer et parti og sine velgere og påtar seg et ansvar på vegne av befolkningen. De folkevalgte på alle nivåer tar mange avgjørelser og gjør viktige prioriteringer innenfor sine definerte ansvarsområder. Folkevalgte bruker mye tid på å lese dokumenter for å sette seg inn i sakene som står på dagsorden. Folkevalgte har både stemmerett og forslagsrett og kan sjøl sette saker på dagsorden. Sakene behandles enkeltvis og med regler for taletid og talerekkefølge slik at alle får presentert sitt syn. I kommunene er det rådmannen innstilling som legges til grunn. Den er basert på en faglig vurdering og blir i svært mange tilfeller vedtatt uten endringer. De folkevalgte har ofte kontakt og møter med sine partigrupper forut for den formelle behandlingen. Slik virker vårt demokrati og denne formannskapsmodellen har vist seg å være meget slitesterk og nesten uendret helt fra 1837.
Folkeavstemming er konserverende og lite progressive
Norge har ikke tradisjon for å holde folkeavstemminger og denne formen for demokrati er ikke hjemlet i grunnloven. Det er kun avholdt 6 rådgivende, nasjonale folkeavstemninger siden 1905 med følgende spørsmål: innføring av monarki, innførsel og oppheving av forbud mot produksjon og salg av alkohol og spørsmålet for og imot medlemskap i EF i 1972 og om medlemskap i den Europeiske union i 1994. I andre land brukes folkeavstemming hyppig. Sveits har et styringssystem som er basert på mange folkeavstemminger og avholdt nylig en folkeavstemming om hva slags virkemidler som bør brukes for utvising av utlendinger. I Sveits fikk kvinner stemmerett først i 1971.
Folkeavstemming vil ofte avvise enhver endring og bidrar dermed lite til nødvendig reformer. Tenk bare på innføring av kvinnelige prester og biskoper eller homofiles rettigheter som neppe hadde blitt innført dersom disse spørsmålene skulle avgjøres i folkeavstemminger.
De folkevalgtes ansvar
Nå ser vi at en rekke kommunestyrer har vedtatt å avholde folkeavstemminger om kommunesammenslåing. Det er feigt og unnfallende. Det er ansvaret til de folkevalgte på Stortinget å vedta en funksjonell administrativ inndeling av landet. Det ansvaret ser det ikke ut til at verken den nåværende eller tidligere Storting er villig til å ta. De har dyttet ansvaret ned til de folkevalgte i kommunene . Når dette nå uheldigvis er blitt situasjonen er det nødvendig slik jeg ser det at de folkevalgte i kommunene ta ansvar og sørge for at Norge får en hensiktsmessig administrativ inndeling.
Erik Ringnes
Venstremann og folkevalgt