Bakteppet for forhandlingene om stortingsmeldingen er bl.a. den nylig vedtatte klimaavtalen i Paris og Norges forpliktelser til et samarbeid i klimapolitikken med EU. De fire partiene er nå enig om at regjeringen i statsbudsjettet til høsten skal omtale hvilke prosentmål for reduksjoner som er nødvendig for å nå klimamålene i ikke-kvotepliktig sektor, altså aktivitet som ikke er endel av EUs kvotehandelsystem for CO2.
– For å gjennomføre overgangen til lavutslippssamfunnet, er det avgjørende med ambisiøse og konkrete mål for utslippskutt også i ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk og avfall). Med denne enigheten tar Stortinget lange skritt i riktig retning, sier Elvestuen.
Ambisiøse mål for bilsalget
Avtalen innebærer blant annet at regjeringen i forslaget til Nasjonal Transportplan for 2018-2029 skal fastsette måltall for antall lav- og nullutslippskjøretøy, herunder personbiler, varebiler, busser og tunge kjøretøy i 2025 som følger vedtatte klimamål og det teknologiske potensialet fra fagetatene (s. 33).
Målet som dermed blir vedtatt av Stortinget, er at alle biler som selges fra 2025 skal være nullutslippsbiler.
– Det vil kreve en rekke virkemidler å nå dette målet, blant annet en stor utbygging av infrastruktur for lading av ulike typer nullutslippsbiler. Det blir også nødvendig med endringer i skatte- og avgiftssystemet, for å gjøre det dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlig. Vi er ikke i denne saken enige om alle virkemidlene, men målet slås klart fast, og folk kan dermed være helt trygge på at det skal være vesentlig billigere med nullutslipp enn en tradisjonell bil i årene som kommer, sier Elvestuen.
De borgerlige partiene er også enige om at grønn skipsfart og den maritime næringen er en viktig del av arbeidet med å kutte de norske klimagassutslippene. Regjeringen bes blant annet om å legge bedre til rette for lav- og nullutslippsfartøy i offshoreflåten på norsk sokkel.
Det skal være vesentlig billigere med nullutslipp enn en tradisjonell bil
Et sterkere Enova
Enova har allerede rukket å etablere seg som et av de viktigste virkemidlene i klimapolitikken, men denne rollen blir nå enda viktigere. De fire partiene slår fast at klimagassreduksjoner skal være en prioritert oppgave for det statlige foretaket med hovedkontor i Trondheim.
– Vi er enige om at Norges klimainnsats i årene som kommer må forsterkes. Særlig viktig er det å utvikle ny miljø- og klimateknologi som kan bidra til globale utslippsreduksjoner. Det blir en viktig oppgave for et Enova som vil få kraftigere økonomiske muskler i årene som kommer, sier Elvestuen.
Enigheten innebærer at dagens elsertifikatordning skal avvikles. Partiene er enig om at i dagens situasjon med et betydelig kraftoverskudd er det viktigste å ta den fornybare energien i bruk. De store pengene må brukes til å utvikle ny teknologi som kan få internasjonal anvendelse. Derfor er partiene enige om at når forbrukernes bidrag til elsertifikatordningen gradvis fases ut fra 2020, så skal disse pengene tilfalle Enova over nettleien.