Med bakgrunn i et forslag fra KrF har de fire partiene blitt enige om at regjeringen skal legge frem en strategi for å løfte barn og unges psykiske helse. Samarbeidspartiene har allerede stått sammen om en opptrappingsplan for rusomsorgen og en opptrappingsplan for bekjempelse av vold mot barn.
– Vi ønsker å se dette i en helhet, og mener barn og unges psykiske helse må løftes samtidig, sier Venstres helsepolitiske talsperson Ketil Kjenseth om avtalen.
Vil redusere ventetiden
– En forpliktende, helhetlig opptrappingsplan skal bidra til å redusere ventetiden innen psykisk helsevern. Ventetiden går ned innenfor alle andre områder enn psykisk helsevern for barn og unge. Derfor må vi sørge for at barn med alvorlige psykisk sykdom får hjelp raskere enn i dag. Det hjelper ikke med en beskjed om at du får hjelp om halvannen måned når du er alvorlig syk, fortsetter Kjenseth.
Det hjelper ikke med en beskjed om at du får hjelp om halvannen måned når du er alvorlig syk
Venstre har i denne perioden fått gjennomslag for å styrke komunenes budsjetter til helsesøstre og jordmødre (tidlig innsats og forebygging) med totalt 660 mill. kr. Vi har fått lovfestet krav om kommunepsykolog fra 2020 og kommuner som etablerer ordningen får fast, årlig tilskudd fram til 2020 (Primærhelsemeldinga). I behandlingen av sykehusplanen fikk Venstre også flertall for at barne- og ungdomsmedisinske avdelingerskal ha psykisk kompetanse. Snart legges også ungdomshelsestrategien, som Venstre har vært pådriver for, frem for Stortinget.
Krever medikamentfrie tilbud for barn og unge
Fra 2005 til 2014 har det vært en sterk økning i antall personer i aldersgruppen 15 til 19 år som bruker antidepressiva, i følge tall fra Reseptregisteret. I denne 10-årsperioden har det vært en økning på 28 pst. i antall brukere av antidepressiva blant unge menn, og en økning på 37 pst. blant unge kvinner. Økningen har vært langt mindre i andre aldersgrupper.
– Et viktig tiltak i strategien vil derfor være å sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette. En sårbar gruppe som barn og unge må få medikamentfrie tilbud, uavhengig av om det er institusjonsbasert eller andre behandlingstilbud tilpasset brukerens behov og ønsker, sier Kjenseth.
Partiene er også enige om at det må innføres helhetlige og målrettede tiltak for å redusere forskrivning og bruk av vanedannende sovemidler og antidepressiva blant og unge.
– Vi vet at barns helse først og fremst skapes utenfor helsetjenesten, og derfor må vi se på alle arenaer som påvirker barns psykiske helse, det gjelder både barnehage, skole, familie og fritid, i tillegg til helsetilbudene. Ved å utarbeide en konkret strategi kan vi se barns oppvekst i en større helhet, noe som er helt nødvendig om vi skal lykkes med å forebygge psykisk sykdom, sier avslutter Kjenseth.
Følg saken på stortingets nettsider